Tilbake i hovedrollen
Sent i høst fikk jeg gå på skattejakt i et stabbur i bygda. Langt nede i en pappeske fant jeg en annen mindre eske. Jeg løftet forsiktig på lokket, og følte på meg at jeg hadde noe godt i vente. Der lå skjøre, delikat utformede julekuler og holdt på plassen sin i hvert sitt lille rom. Jeg følte umiddelbar kjærlighet.
Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen
Ventemåneden. Full av tåke og utviskede farger. Med øyeblikk av magi og glød. Og helt til slutt: et dryss av diamantglitter over det hele.
Levd liv
I vinterstillheten hviler den rustikke lykta, en taus vokter av gamle minner. Selv uten flamme bærer den et slør av tidligere storhet.
Minner fra Berlin
I slutten av oktober tok M og jeg tok en svipptur til Berlin. For første gang siden vi ble foreldre for 18 år siden dro vi på tur alene. Rart, men romantisk.
Let´s do 52/42: Something old
Etter å ha vridd hjernen litt, landet jeg på at jeg denne uka ville ta bilder som ser gamle ut, selv om de ikke er det. Jeg jobbet med dette i tre faser.
Ommøblering i stua
Hjemmet vårt er den trygge hula vår i alle omskriftninger som skjer rundt oss. Vi koser oss her, og sofaen har blitt et samlingspunkt. Så mye at vi har slitt den ut. Kort sagt: vi måtte kjøpe ny.
3. juli: Markedslykke
Søndag og tid for marked igjen. Det blir en egen glad stemning i byen på disse dagene, og det er som markedsånden brer seg utover og setter farge på omgivelsene sine. Folk tar med seg ting de ikke trenger lenger, og setter seg ut på gata med det.
Torsdag: En annens navn i munnen
Alt i skogen var fuktig og gavmildt, lysende nygrønt eller gammelgrønt, ispedd hemmeligheter. Ingenting var farlig, for alle som så det var barn. Det var ikke det at de gjorde seg om til barn. De bare ble det av skogen.
Wera Sæther -En annens navn i munnen
Unika i stua
Vi bodde noen år i huset etter bestemor og bestefar. Det var møblert, noe som i begynnelsen føltes litt fremmed. Etter hvert vokste mange av møblene på meg, og noen av dem fikk jeg til og med lov til å adoptere. Dette avlastningsbordet var bonderødt før, og fungerte som TV-bord. Jeg ga det et strøk med maling, og lar det nå passe på magasiner. Litt slitt, men det gjør jobben.
Unika i TV-stua
Denne plakaten fant jeg i en bitteliten butikk et sted i Berlin jeg ikke selv planla å dra til. Senere bragte jeg den med meg på en lang og trang bussreise tllbake til Norge. Den var litt bulkete og preget av kummerlige reiseforhold, men ble likevel raskt et yndet blikkfang på veggen.
Unika i gangen
Når man får gaver bragt hjem i kofferten fra fjerne himmelstrøk… Både hatten og plakaten er kjøpt på lokale markeder, pakket godt inn og fraktet omsorgsfullt hjem til Norge. I nytt miljø blir de eksotiske og unike.
Unika på barneværelset
På rommet til lilleD står en globus som har vært med oss fra et loppemarked nordpå, til shabby chic-stil i huset vi bygde et sted langt borte for lenge siden, via et flyttelass sørover og videre til ulike stiler på flere rom E har bodd på. Den har på forskjellige måter bidratt til akkurat den atmosfæren som trengtes akkurat der den var plassert.
Unika på soverommet
På et marked i Berlin fant jeg et nydelig stillebensmotiv av bugnende valmuer. Jeg vet ikke hvem kunstneren er, men jeg kan se hvert penselstrøk, og vet at det er unikt. Den har selskap av ei dameveske med vakre detaljer og gjennomført utførelse. I mine øyne har den så mye glamour at den lett kunne kommet fra et internasjonalt motehus. Sannheten er at jeg kjøpte den for tjue kroner på den lokale bruktbutikken.
Alfabetet i interiør V/VII
Rattan har sakte men sikkert etablert seg i hjemmene våre. Hos oss har vi foreløpig bare ei lampe i dette kontinentale materialet, men jeg ønsker meg mer. Franskinspirerte bistrostoler med rattansete ruver aller høyest på ønskelista akkurat nå.
Alfabetet i interiør IV/VII
Nagel-lysestakene, som etter hvert har funnet plassen inn i mange hjem, er faktisk helt unike. Ikke bare er de vintage, i en sjelden utforming, men de minner meg om et bruktmarked i Berlin, å være sliten etter flyturen, men overlykkelig over å være nettopp der. Nå er de en del av interiøret, men representerer samtidig ei direktelinje til et godt minne.
Alfabetet i interiør III/VII
Jazzmusikkens evne til å farge rommene den beveger seg i, bare gjennom energien den bærer i seg. Ei jazzplate snurrer aldri nøytralt og likegyldig i bakgrunnen, men tilfører alltid en stemning, en følelse, en romlighet.
Alfabetet i interiør II/VII
Fondveggen innerst i soverommet, som dyp og blå og rolig garanterer for god nattesøvn.
