Påskestaycation
Den gule høytiden er endelig her!
Så fort vi hadde fått påskeferie, arrangerte vi påskeeggjakt. Like greit å starte kosen med én gang, si... De fleste av oss klarte fort å lokalisere egg, og stemningen steg raskt.
Galskap fra arkivet
Fra en augustdag i 2022. D tømte kostymekofferten utover gulvet på soverommet og insisterte på at vi skulle kle oss ut.
Instagram i mars: feiring og vemod hånd i hånd
Vinterens siste krampetrekninger, bursdagsfeiring som aldri tok slutt og litt ekstra behov for kos og klem.
Staycation
I vinterferien var vi endelig samlet, og vi passet på å skape gode øyeblikk sammen. En av dagene kom også mormor på besøk, og da feiret vi D enda en gang. Hun fikk mormorgave, og vi serverte kaker.
Å legge grunnlag for søte tomater og egenplukket basilikum til sommerens pizzaer
Våren er i anmarsj. De siste dagene har den listet på stille føtter rundt hushjørnene. Det drypper og smelter utenfor, og mer og mer av jordene kryper fram fra snødyna de har ligget under de siste månedene.
På leting etter våren
I familien vår legger vi oss fort til nye vaner. En vinterferiedag for noen år siden bestemte vi oss for å gå en tur på andre siden av den lille bygda vår. Der er det alltid litt varmere, litt mer sol og litt mindre snø. Denne dagen var det til vår overraskelse riktig vårlig -det hadde vi ikke fått helt med oss fra vårt hjem på vei opp mot fjellet. Vi fant derfor ut at det var helt på sin plass å lete etter årets først blomst. Den fant vi den gangen, i en lun skråning med et tak av beskyttende nålegreiner over.
Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.
Magien med kino i egen stue
Vi har arvet en gammel projektor. Og på et loppemarked fant vi for flere år siden et lerret som jeg tenkte kunne fungere til fotografering. Til sammen har vi nå det vi trenger for å ha kino i egen stue.
Å få være mamma
Jeg har to jenter i hjertet mitt. D, (fem, snart seks) som elsker livet og er nysgjerrig på å få vite alt, og E (19, snart 20) som har tatt steget ut i verden for å lære seg å fortelle visuelle historier. De er i hver sin livsfase, men beriker livet mitt på hver sin måte. Det gjør meg så lykkelig å få være mamma for dem.
Et kunstnerliv
D elsker å tegne og male. Til jul fikk hun akrylmaling og en palett å blande farger på. Hennes første visjon var å male et portrett av meg -med nordlys i bakgrunnen. Hun gjorde klar fargene, og veiledet meg til riktig positur. Hun visste akkurat hvordan jeg skulle sitte, og ga streng beskjed om at jeg måtte holde formen.
Improvisasjonens edle kunst
Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.
Let´s do 52/6: Routine
Dager som kommer og går. Mest hverdager, med sine rutiner. Rammene som holder dagene sammen.
Lykken er…
Lykken er å bake brownies og attpåtil få lov til å ta seg av slikkepotten etterpå.
Lage sin egen pizza
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og ekstra artig er det når hun kan sette sammen ingredienser til sin egen favoritt. Det er enkelt å få til med pizza. Da kutter vi opp ulikt tilbehør, og så kan D plukke ut det hun helst vil ha selv. Hun får sin egen bunn som hun kan utfolde seg fritt på.
Instagram i januar: en bølge av dager
Januar gikk så fort. Den var full av vakre himler, julerester og nye begynnelser. Men plutselig var hele måneden borte. Kanskje glemte vi å bremse. Kanskje glemte vi å puste med magen. Kanskje var vi for opptatt av målet i stedet for veien dit.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Å fortelle et år med tolv bilder
Det var som årets første måned hadde litt ekstra blanke ark. Vi plukket vekk alt fra stua, og begynte på nytt. Vegger og tak fikk varme, og vi fikk tørket støv av bøkene vi har valgt å fylle livene våre med. Strikkepinnene løp løpsk, og for første gang strikket jeg noe som ga tyngde i fanget. Jeg klarte det jeg hadde drømt om så lenge, og følte at jeg hadde blitt ett hakk voksnere. Senere fant vi fram barnet i oss, og dro på Disney on Ice. Det var som å være i et parallelt univers, der alt er litt vakrere og mer harmonisk.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Julaften
For en femåring er det ingenting som er like viktig som julaften (bortsett fra kanskje 17. mai og bursdag). I alle fall hadde D ventet uendelig lenge på at dagen skulle komme. Da hun endelig våknet julaften morgen, hadde hun det travelt med å bare komme i gang. Hun åpnet julestrømpen, før hun løp ut i stua for å sjekke juletreet. Hun kunne konstatere at Rampenissen også i år har pyntet det ferdig mens vi lå og sov.
Barnas høytid
Nå er pepperkakehuset pyntet, og barna er ferdige med sin innsats før jul. De har bidratt med fargene og overskuddet, tindrende øyne, entusiasme og glede. Det er det som er drivstoffet for oss voksne. Vi ser at julen vi skaper sammen er verdifull for dem.