Å fortelle et år med tolv bilder
Det var som årets første måned hadde litt ekstra blanke ark. Vi plukket vekk alt fra stua, og begynte på nytt. Vegger og tak fikk varme, og vi fikk tørket støv av bøkene vi har valgt å fylle livene våre med. Strikkepinnene løp løpsk, og for første gang strikket jeg noe som ga tyngde i fanget. Jeg klarte det jeg hadde drømt om så lenge, og følte at jeg hadde blitt ett hakk voksnere. Senere fant vi fram barnet i oss, og dro på Disney on Ice. Det var som å være i et parallelt univers, der alt er litt vakrere og mer harmonisk.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Julaften
For en femåring er det ingenting som er like viktig som julaften (bortsett fra kanskje 17. mai og bursdag). I alle fall hadde D ventet uendelig lenge på at dagen skulle komme. Da hun endelig våknet julaften morgen, hadde hun det travelt med å bare komme i gang. Hun åpnet julestrømpen, før hun løp ut i stua for å sjekke juletreet. Hun kunne konstatere at Rampenissen også i år har pyntet det ferdig mens vi lå og sov.
Kreative sysler
Det drar seg til mot jul. Vi har fått juleferie, og de siste forberedelsene skal gjøres. Men uansett hvor travelt det er akkurat i innspurten, unner vi oss et juleverksted. Det er fint å sitte samlet rundt bordet, puste ut og pusle sammen. En liten oase midt i rushet.
Kunstferdige utførelser
I dag slapp vi kreativiteten løs. Pepperkakene våre ble sirlig pyntet, i alle slags farger og med ulike stiluttrykk. Søstrene inspirerte hverandre, og den ene ideen tok den andre. I dag rakk vi ikke en gang å bli lei. Hadde vi hatt flere pepperkaker å pynte, kunne vi ha fortsatt enda en stund.
Kino på stua
Etter barnehage og middag tente vi opp i vedfyren, satte fram noen klementiner og pepperkaker og tente levende lys. Vi spente opp et lerret (kjøpt på loppis for mange år siden) og koblet til projektoren vår. Med ett hadde vi full kinostemning i stua. En fin måte å nyte ettermiddagskvelden på sammen -mens man gleder seg til jul.
Når en pepperkakebaker…
I dag var det den stor pepperkakedagen. Vi satte på en bakevennlig spilleliste, tenkte kongerøkelse og fylte på med litt god energi underveis. Alle var med helt til siste etappe, til det aller siste deigemnet var kjevlet ut og gitt form.
Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen
Ventemåneden. Full av tåke og utviskede farger. Med øyeblikk av magi og glød. Og helt til slutt: et dryss av diamantglitter over det hele.
Let´s do 52/47: Traditions
Det nærmer seg den deiligste høytiden, og vi er så vidt i gang med forberedelsene. På samme måte som i fjor. Det er noe med roen i det vi gjør gang på gang. Tryggheten i bevegelsen, vissheten om at det går bra, overføringen fra en generasjon til neste. Stabilitet. Røtter. Balanse.
Let´s do 52/46: Just for fun
I think
I´ll just
be happy
today
En farsdag for livsnytere
Tidlig om morgenen snek D og jeg oss forsiktig over stuegulvet på fortsatt dynevarme tær. Mens hun tegnet på gaveinnpakningen, satte jeg kaffe på kok. Etterpå ordnet vi med en liten frokost, og D hjalp meg med å kutte ut hjerter i brunostskiver ved hjelp av en pepperkakeform.
Instagram i oktober: reforelskelse og dyp tilstedeværelse
Der september var hektisk og intens, var oktober rolig og døsig. Høstfargene ble mer og mer duset ut dess lenger inn i måneden vi kom, og tåke pakket dagene inn så det føltes som de var innsvøpt i drømmer.
Trondheim i høstfarger
Vi kom til Trondheim en av de første kveldene i høstferien. Der traff vi E, som allerede er godt etablert som student i byen. Vi sjekket inn i en leilighet, spiste litt enkel kveldsmat sammen, og skravlet til det var på tide å ta kveld. E dro tilbake til kollektivet sitt, mens resten av oss slo oss til ro i leiligheten.
September på instagram: farting mellom villmark og urbant liv
September kom og verden fyltes gradvis av en ny sesongs farger. Fra det forsiktige duse til mer insisterende farger. Fra et forsiktig bank på døra til å stige inn med hele seg. Nå er høsten for alvor her.
Begynnende høstfarger og årets siste bad
En fredag ettermiddag satte vi oss i bilen og reiste mot Sørlandet. Mørket hadde allerede lagt seg over landskapet da vi kom fram til leiligheten vi hadde lånt for anledningen. Neste morgen strømmet sollyset gjennom rommene, og vi kjente at dette var et godt sted å være.
Enda en bursdagsfeiring
Den siste dagen i august brukte M og D dagen på å bake kaker. Den første dagen i september feiret vi bursdagen min litt på forskudd.
August på Instagram -en tid for både avskjeder og nye begynnelser
Måneden da noe tok slutt og noe begynte. Vemodig og vakkert om hverandre.
En sommer er over
En ettermiddag i august, med fyr i bålpanna og temperatur til å kle seg i sommerkjole. Vi spiste perfekt grilla pølser og drakk sesongens kanskje siste iste. Sommeren var på hell, men fortsatt definitivt til stede.
Ut av redet
E skal starte på neste fase i livet sitt. Fra høsten blir hun student i Trondheim, i samme by som M og jeg møttes og hun ble født. Det er nostalgisk og rart, men først og fremst spennende. Nå får vi fornyet båndene til byen som har betydd så mye for oss. Vi pakket flyttelasset og hele gjengen i bilen, og ble med henne på kjøreturen nordover.
Let´s do 52/31: Shadows
Hjertesorg.
Rommene du har vært med å fylle er tommere.
Forventninger om bevegelser som ikke kommer. Ingen skritt i trappa om morgenen. Ingen dører som åpnes i underetasjen.
Spor av deg overalt, men ingen deg.
Bare skyggene etter hverdagen du inntil helt nylig hadde her.
