Tilbake i hovedrollen

Sent i høst fikk jeg gå på skattejakt i et stabbur i bygda. Langt nede i en pappeske fant jeg en annen mindre eske. Jeg løftet forsiktig på lokket, og følte på meg at jeg hadde noe godt i vente. Der lå skjøre, delikat utformede julekuler og holdt på plassen sin i hvert sitt lille rom. Jeg følte umiddelbar kjærlighet.

Nå nærmer det seg tiden da de igjen skal få spille hovedrollen, som hver sin diamant i grantreets kappe. Jeg må bare tørke vekk litt spindelvev og støv, og så er de plutselig klare for å tre inn i scenelyset igjen etter årevis i mørket.