Påskestaycation
Den gule høytiden er endelig her!
Så fort vi hadde fått påskeferie, arrangerte vi påskeeggjakt. Like greit å starte kosen med én gang, si... De fleste av oss klarte fort å lokalisere egg, og stemningen steg raskt.
Galskap fra arkivet
Fra en augustdag i 2022. D tømte kostymekofferten utover gulvet på soverommet og insisterte på at vi skulle kle oss ut.
Instagram i mars: feiring og vemod hånd i hånd
Vinterens siste krampetrekninger, bursdagsfeiring som aldri tok slutt og litt ekstra behov for kos og klem.
Staycation
I vinterferien var vi endelig samlet, og vi passet på å skape gode øyeblikk sammen. En av dagene kom også mormor på besøk, og da feiret vi D enda en gang. Hun fikk mormorgave, og vi serverte kaker.
Å legge grunnlag for søte tomater og egenplukket basilikum til sommerens pizzaer
Våren er i anmarsj. De siste dagene har den listet på stille føtter rundt hushjørnene. Det drypper og smelter utenfor, og mer og mer av jordene kryper fram fra snødyna de har ligget under de siste månedene.
Barnebursdag med blå glasur og havfruer
Det har gått noen uker siden D hadde bursdag, men denne helga var det omsider tid for barneselskap. D hadde gledet seg en liten evighet, og hadde tydelig gitt uttrykk for en rekke ønsker vi måtte oppfylle. Bursdagen skulle ha vanntema, og kaka skulle være type sjokolade, med blå glasur. Den tegnet hun allerede i januar, med en trinnvis illustrasjon av hvordan den skulle lages. Her var med andre ord lite overlatt til tilfeldighetene.
På leting etter våren
I familien vår legger vi oss fort til nye vaner. En vinterferiedag for noen år siden bestemte vi oss for å gå en tur på andre siden av den lille bygda vår. Der er det alltid litt varmere, litt mer sol og litt mindre snø. Denne dagen var det til vår overraskelse riktig vårlig -det hadde vi ikke fått helt med oss fra vårt hjem på vei opp mot fjellet. Vi fant derfor ut at det var helt på sin plass å lete etter årets først blomst. Den fant vi den gangen, i en lun skråning med et tak av beskyttende nålegreiner over.
Instagram i februar: det er kake igjen…
Februar var en nytelsesmåned. Mye godt selskap, god mat og fine feiringer. Vi skjemte bort oss selv og koste oss med å gjøre det.
Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.
Fra arkivet
Vi har vinterferie, og det har blitt bare innedager så langt. D har vært syk, og i tillegg har tåken ligget tett rundt husveggene. Det har føltes litt som å bo midt i et månelandskap, med en opplevelse av at det ikke finnes noen andre her enn oss.
Magien med kino i egen stue
Vi har arvet en gammel projektor. Og på et loppemarked fant vi for flere år siden et lerret som jeg tenkte kunne fungere til fotografering. Til sammen har vi nå det vi trenger for å ha kino i egen stue.
Et kunstnerliv
D elsker å tegne og male. Til jul fikk hun akrylmaling og en palett å blande farger på. Hennes første visjon var å male et portrett av meg -med nordlys i bakgrunnen. Hun gjorde klar fargene, og veiledet meg til riktig positur. Hun visste akkurat hvordan jeg skulle sitte, og ga streng beskjed om at jeg måtte holde formen.
Improvisasjonens edle kunst
Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.
Let´s do 52/6: Routine
Dager som kommer og går. Mest hverdager, med sine rutiner. Rammene som holder dagene sammen.
Lykken er…
Lykken er å bake brownies og attpåtil få lov til å ta seg av slikkepotten etterpå.
Lage sin egen pizza
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og ekstra artig er det når hun kan sette sammen ingredienser til sin egen favoritt. Det er enkelt å få til med pizza. Da kutter vi opp ulikt tilbehør, og så kan D plukke ut det hun helst vil ha selv. Hun får sin egen bunn som hun kan utfolde seg fritt på.
Instagram i januar: en bølge av dager
Januar gikk så fort. Den var full av vakre himler, julerester og nye begynnelser. Men plutselig var hele måneden borte. Kanskje glemte vi å bremse. Kanskje glemte vi å puste med magen. Kanskje var vi for opptatt av målet i stedet for veien dit.
De improviserte øyeblikkene
Hun hadde vært på besøk hos ei venninne. I et hviske-tiske-øyeblikk alene på badet hadde de farget håret glitterrosa. Hun kom hjem og følte seg fin. Hun tok på seg tiarahårbøylen hun har fått av storesøster og dro et rosa skjørt oppunder armene så det ble som et fosseffall av tyll.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Nyttårslunsj
Plutselig har nesten hele januar gått, og jula er ikke lenger samtid, men et minne. Dette er ett av minnene: Lunsj i drivhuset på årets aller siste dag. Det krispe, friske og kalde, lefseruller med godt komponerte smaker, varm kakao og lun eggerøre. Og tente lys.