På leting etter våren
I familien vår legger vi oss fort til nye vaner. En vinterferiedag for noen år siden bestemte vi oss for å gå en tur på andre siden av den lille bygda vår. Der er det alltid litt varmere, litt mer sol og litt mindre snø. Denne dagen var det til vår overraskelse riktig vårlig -det hadde vi ikke fått helt med oss fra vårt hjem på vei opp mot fjellet. Vi fant derfor ut at det var helt på sin plass å lete etter årets først blomst. Den fant vi den gangen, i en lun skråning med et tak av beskyttende nålegreiner over.
Instagram i februar: det er kake igjen…
Februar var en nytelsesmåned. Mye godt selskap, god mat og fine feiringer. Vi skjemte bort oss selv og koste oss med å gjøre det.
Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.
Fra arkivet
Vi har vinterferie, og det har blitt bare innedager så langt. D har vært syk, og i tillegg har tåken ligget tett rundt husveggene. Det har føltes litt som å bo midt i et månelandskap, med en opplevelse av at det ikke finnes noen andre her enn oss.
Magien med kino i egen stue
Vi har arvet en gammel projektor. Og på et loppemarked fant vi for flere år siden et lerret som jeg tenkte kunne fungere til fotografering. Til sammen har vi nå det vi trenger for å ha kino i egen stue.
Et kunstnerliv
D elsker å tegne og male. Til jul fikk hun akrylmaling og en palett å blande farger på. Hennes første visjon var å male et portrett av meg -med nordlys i bakgrunnen. Hun gjorde klar fargene, og veiledet meg til riktig positur. Hun visste akkurat hvordan jeg skulle sitte, og ga streng beskjed om at jeg måtte holde formen.
Improvisasjonens edle kunst
Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.
Let´s do 52/6: Routine
Dager som kommer og går. Mest hverdager, med sine rutiner. Rammene som holder dagene sammen.
Lykken er…
Lykken er å bake brownies og attpåtil få lov til å ta seg av slikkepotten etterpå.
Lage sin egen pizza
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og ekstra artig er det når hun kan sette sammen ingredienser til sin egen favoritt. Det er enkelt å få til med pizza. Da kutter vi opp ulikt tilbehør, og så kan D plukke ut det hun helst vil ha selv. Hun får sin egen bunn som hun kan utfolde seg fritt på.
Instagram i januar: en bølge av dager
Januar gikk så fort. Den var full av vakre himler, julerester og nye begynnelser. Men plutselig var hele måneden borte. Kanskje glemte vi å bremse. Kanskje glemte vi å puste med magen. Kanskje var vi for opptatt av målet i stedet for veien dit.
De improviserte øyeblikkene
Hun hadde vært på besøk hos ei venninne. I et hviske-tiske-øyeblikk alene på badet hadde de farget håret glitterrosa. Hun kom hjem og følte seg fin. Hun tok på seg tiarahårbøylen hun har fått av storesøster og dro et rosa skjørt oppunder armene så det ble som et fosseffall av tyll.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Nyttårslunsj
Plutselig har nesten hele januar gått, og jula er ikke lenger samtid, men et minne. Dette er ett av minnene: Lunsj i drivhuset på årets aller siste dag. Det krispe, friske og kalde, lefseruller med godt komponerte smaker, varm kakao og lun eggerøre. Og tente lys.
Å fortelle et år med tolv bilder
Det var som årets første måned hadde litt ekstra blanke ark. Vi plukket vekk alt fra stua, og begynte på nytt. Vegger og tak fikk varme, og vi fikk tørket støv av bøkene vi har valgt å fylle livene våre med. Strikkepinnene løp løpsk, og for første gang strikket jeg noe som ga tyngde i fanget. Jeg klarte det jeg hadde drømt om så lenge, og følte at jeg hadde blitt ett hakk voksnere. Senere fant vi fram barnet i oss, og dro på Disney on Ice. Det var som å være i et parallelt univers, der alt er litt vakrere og mer harmonisk.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Julaften
For en femåring er det ingenting som er like viktig som julaften (bortsett fra kanskje 17. mai og bursdag). I alle fall hadde D ventet uendelig lenge på at dagen skulle komme. Da hun endelig våknet julaften morgen, hadde hun det travelt med å bare komme i gang. Hun åpnet julestrømpen, før hun løp ut i stua for å sjekke juletreet. Hun kunne konstatere at Rampenissen også i år har pyntet det ferdig mens vi lå og sov.
Romjulsdryss III/III
Juledager med lukter, lyder og stemninger. Jeg elsker disse dagene.
Romjulsdryss II/III
Det ble ikke helt som vi hadde ønsket oss ute. Det er lite snø, og mildværet kommer regelmessig og tærer på det lille som er. Den røde sparken D fikk til jul er prøvd ut, men står fortsatt der og venter på optimale forhold.
Romjulsdryss I/III
Fyr i ovnen, klingende englespill, duften av utsprungne svibler, tid rundt bålpanna og en overflod av dekorasjoner og lys. Det er litt av essensen av jul hos oss.
