Å fortelle et år med tolv bilder
Det var som årets første måned hadde litt ekstra blanke ark. Vi plukket vekk alt fra stua, og begynte på nytt. Vegger og tak fikk varme, og vi fikk tørket støv av bøkene vi har valgt å fylle livene våre med. Strikkepinnene løp løpsk, og for første gang strikket jeg noe som ga tyngde i fanget. Jeg klarte det jeg hadde drømt om så lenge, og følte at jeg hadde blitt ett hakk voksnere. Senere fant vi fram barnet i oss, og dro på Disney on Ice. Det var som å være i et parallelt univers, der alt er litt vakrere og mer harmonisk.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Romjulsdryss II/III
Det ble ikke helt som vi hadde ønsket oss ute. Det er lite snø, og mildværet kommer regelmessig og tærer på det lille som er. Den røde sparken D fikk til jul er prøvd ut, men står fortsatt der og venter på optimale forhold.
Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen
Ventemåneden. Full av tåke og utviskede farger. Med øyeblikk av magi og glød. Og helt til slutt: et dryss av diamantglitter over det hele.
Let´s do 52/44: Growing up
From little
seeds grow
mighty trees.
Instagram i oktober: reforelskelse og dyp tilstedeværelse
Der september var hektisk og intens, var oktober rolig og døsig. Høstfargene ble mer og mer duset ut dess lenger inn i måneden vi kom, og tåke pakket dagene inn så det føltes som de var innsvøpt i drømmer.
September på instagram: farting mellom villmark og urbant liv
September kom og verden fyltes gradvis av en ny sesongs farger. Fra det forsiktige duse til mer insisterende farger. Fra et forsiktig bank på døra til å stige inn med hele seg. Nå er høsten for alvor her.
Fragmenter fra septemberdager
Skriving med fjærpenn.
En drivhussesong på hell
Agurk- og tomatstengler har vokst seg lange og sterke, og har flettet seg inn i hverandre i en romantisk dans. Agurkene er straks ferdige på ballet, mens det er først nå festen virkelig begynner for tomatene. De er saftige og sødmefylte, og hver av dem er en munnfull med lykke.
August på Instagram -en tid for både avskjeder og nye begynnelser
Måneden da noe tok slutt og noe begynte. Vemodig og vakkert om hverandre.
En sommer er over
En ettermiddag i august, med fyr i bålpanna og temperatur til å kle seg i sommerkjole. Vi spiste perfekt grilla pølser og drakk sesongens kanskje siste iste. Sommeren var på hell, men fortsatt definitivt til stede.
Ekte vennskap og fri tilgang til rips
Jeg har ei barndomsvenninne som alltid er der. Etter flere år der vi har gjort hver våre ting, bor vi nå i samme bygd, og har stiftet hver vår familie. I løpet av sommeren har familien hennes flyttet, til en skjermet, idyllisk oase i bygda. Der står gamle, ærverdige stauder og nikker i bedene, mens resten av hagen bugner med ting som gjør godt i magen. Rødmalte bygninger og et hovedhus som har fått årevis av kjærlighet gir signaler om at her er det hjertevarme å finne.
Let´s do 52/31: Shadows
Hjertesorg.
Rommene du har vært med å fylle er tommere.
Forventninger om bevegelser som ikke kommer. Ingen skritt i trappa om morgenen. Ingen dører som åpnes i underetasjen.
Spor av deg overalt, men ingen deg.
Bare skyggene etter hverdagen du inntil helt nylig hadde her.
Instagram i juli: om å fylle dagene på best mulig måte
Juli var breddfull av alt som var godt. Men det lå likevel et lite vemod og lurte i bakgrunnen.
5. juli: Den nye hverdagen, en utflukt i nabolaget og improviserte fotoshooter
Rolig morgenstund på verandaen. Lett frokost og mange kopper kaffe.
Instagram i juni: når noen dører lukkes, åpnes andre
Juni var full av regnbuer, lukten av nyslåtte jorder, humler som surret dovent og alle slags avslutninger. Og tanker om nye begynnelser.
Tryllestøv i lufta
Løft blikket og se etter magien rundt deg. Den er alltid til stede. Hvis du lar den.
Å se, føle og lytte til nærmiljøet
Vi tok på oss klær som tålte vær, og satset på å få luftet hodene våre mens vi spaserte.
I hagen
Varmen fra sola hadde lunet opp jorda for oss, og den lå bare der og ventet på at vi skulle bruke den på best mulig måte. Forsiktig la vi små frø i den, og bredte over dem. Dyna ble sprinklet av svale vanndråper, som en liten gave før frøene begynner å gi til oss. Vi danset oss videre inn i hagen, inn i varmen. Alt frøene hørte nede i de lune sengene sine var en trillende barnelatter som forsvant i det fjerne.
Instagram i mai: sol, svaler og saltvann i håret
Mai føltes som sommer.
