Fredag: Morgenstjernen
Hvor kom sjelen fra, den som viste seg når barnet åpnet øynene for første gang og så på den som løftet det opp, blikket mildt og klokt og gammelt, ikke nytt og redd og vilt, som man kunne vente dersom barnet bare var noen minutter gammel?
Karl Ove Knausgård - Morgenstjernen
Torsdag: Verden som var min
Er det litt for sent for meg også? Jeg prøver å kjenne på min egen alder, men jeg finner den ikke, den har gjemt seg mellom alle festtalene.
Ketil Bjørnstad -Verden som var min. Tyve-tallet
Onsdag: Sexorsisten og andre fortellinger
Historiene ble til som frø i henne, hun tok dem ut, sådde dem i små stenpotter, og de vokste til store, ville planter av fargerike ord.
Merethe Lindstrøm -Sexorsisten og andre fortellinger
Tirsdag: Antagon
(…) og idet jeg snur meg og ser på henne en aller siste gang, gjør jeg det med vissheten om at noen mennesker aldri vil slutte å eksistere; de blir som radiostasjoner fra tidløse epoker som sender sanger av stille glede, og det er disse melodiene som synger et liv.
Øyvind Hånes -Antagon
Mandag: Styrtet engel
Og jeg visste at langt der ute var det et fjell, en mil langt, en mil bredt, og en mil høyt. Og hvert tusende år kom det en fugl flygende og hvesset nebbet sitt mot fjellet. Og da fjellet var slitt bort, var det gått et sekund av evigheten.
P.O. Enquist -Styrtet engel
Kosestund foran vedfyren
Det blir en helt egen stemning i stua når vi fyrer i ovnen. Og når D i dag fikk et gjensyn med en julebok som har vært gjemt vekk siden desember i fjor, ble det nesten høytid. Flammer, kjærlig varme og mimring. En uslåelig førjulskombinasjon.
Sommerlektyre
Hver sommer slår jeg til på supertilbudet til en bokbutikk jeg er litt ekstra glad i. Årets sommer er sikret på lesefronten. Nå gleder jeg meg bare til de ledige øyeblikkene der jeg kan bli kjent med miljøer, karakterer og livsprosjekter som enda er ukjente for meg.
Instagram i januar: vilje til nytt
Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
Fredag: Eyla
Straks man kommer ut av huset, ut av nabolaget, begynner tankene å sveve. Alt man har gått og dratt på og latt seg tynge ned av i årevis, kanskje siden man var liten, framstår fra bilsetet som bagateller. Man ser brokker av menneskers liv, arbeid under den åpne himmelen, kyss mellom et par tørkesnorer, og ens egne bekymringer skrumper inn til ingenting, til noe lettere enn luft, flyktigere enn flyvesanden som møter en bak en sving og plutselig slår sine virvler mot ruta.
Bror Hagemann -Eyla
Torsdag: En annens navn i munnen
Alt i skogen var fuktig og gavmildt, lysende nygrønt eller gammelgrønt, ispedd hemmeligheter. Ingenting var farlig, for alle som så det var barn. Det var ikke det at de gjorde seg om til barn. De bare ble det av skogen.
Wera Sæther -En annens navn i munnen
Onsdag: Sanger fra Merkur
Det er godt å være en tilskuer, det er godt å flakke over jorden. Du behøver ikke mot. Du er lyset som bryter havoverflaten, du er vinden gjennom vegger av sorte trær.
Sunniva Lye Axelsen -Sanger fra Merkur
Tirsdag: Noe skal skje
Natta holder morgenlyset med halvåpen hånd.
Therese Aasvik -Noe skal skje
Mandag: Bruddlinjer
Hun har lyst til å svømme langt ut og dukke under, svømme nedover i mørkegrønt vann helt til det presser i ørene og singler i hodet -og så bryte vannflaten og dukke opp i dagen igjen, med en følelse av å ha vært et annet sted, i en annen verden.
Heidi Sævareid -Bruddlinjer
Timesvis med lykke
Mange av julegavene under treet var harde, innbundet mellom to permer. Nå gleder jeg meg til å bli kjent med universene de bærer i seg.
Fredag: Max, Mischa og Tetoffensiven
Jeg løp, de gamle joggeskoene mine satte avtrykk i de nye gatene og føttene mine var strikkepinner, jeg ville strikke nabolaget sammen til en ny by det gikk an å kjenne seg hjemme i.
Torsdag: Fuglene under himmelen
Hun kom inn til oss, ansiktet liksom oppildnet etter å ha vært ute, enda for stort for de små rommene her inne.
Onsdag: Nittitallet
Noen ganger ønsker man å gjenta seg selv, fortelle den samme historien om igjen, fordi det ikke bare er historien i seg selv som er viktig, men også det å kunne fortelle den.
Tirsdag: Byens spor. Skyggeboken
Men sitt eget ansikt kjenner hun knapt igjen. Det kan skyldes speilet. Det er gammelt. Det er slitt av alle ansiktene det har båret.
Mandag: James Franco spytter når han snakker
Ansiktet til damen er gammelt og ungt samtidig. Det er som om noen har brettet det sammen tusenvis av ganger og deretter har forsøkt å glatte ut strekene. Over den strenge munnen er øynene snille. Hun er noens favorittbestemor.
