Romjulsdryss II/III
Det ble ikke helt som vi hadde ønsket oss ute. Det er lite snø, og mildværet kommer regelmessig og tærer på det lille som er. Den røde sparken D fikk til jul er prøvd ut, men står fortsatt der og venter på optimale forhold.
Romjulsdryss I/III
Fyr i ovnen, klingende englespill, duften av utsprungne svibler, tid rundt bålpanna og en overflod av dekorasjoner og lys. Det er litt av essensen av jul hos oss.
Tilbake i hovedrollen
Sent i høst fikk jeg gå på skattejakt i et stabbur i bygda. Langt nede i en pappeske fant jeg en annen mindre eske. Jeg løftet forsiktig på lokket, og følte på meg at jeg hadde noe godt i vente. Der lå skjøre, delikat utformede julekuler og holdt på plassen sin i hvert sitt lille rom. Jeg følte umiddelbar kjærlighet.
Hjemme
Mens det blir stadig kaldere ute, vokser en lun julefølelse fram inne. Her er det godt å være mens minusgradene biter seg fast.
Nytt uttrykk i stua
Fra etter jul og fram til nå har stua vår gått gjennom en gradvis forandring. Det dreier seg kanskje ikke om så store grep i seg selv, men totalt sett har det blitt et ganske annet uttrykk enn det var opprinnelig. Første helg etter at jula røk ut, malte vi tak og vegger. Det gikk ikke lang tid før vinduskarmene fulgte etter.
Romjulsdryss I/III
Christmas isn´t a season.
It´s a feeling.
Let´s do 52/1: Something new
Jeg ommøblerte på soverommet i helga. Jeg elsker å flytte på ting, bo meg inn på nytt og kjenne på dynamikken. Selv om ingenting er nytt, kan en restrukturering av tingene gjøre at alt føles nytt.
Romjulsdryss III/III
Det nærmer seg slutten på romjula. Snart skal vi sprekke den lille julebobla vår og vende blikket utover mot det nye året. Det er alltid en overgang. Samtidig er det etter så mange fine dager etter hverandre at man kanskje er aller best rustet for å ta fatt på noe nytt og uutforsket.
Romjulsdryss II/III
Julens ro har senket seg over rommene. Vi er inne i ferierytmen nå. Ser på analoge julesendinger på TV, sammen under et teppe. Spiser lange julelunsjer, med pålegg som smaker litt mer og rundstykker som er hjemmebakt i anledningen.
Romjulsdryss I/III
Vi er godt inne i romjula, og nyter rolige dager sammen med de vi er gladest i. Godfølelsen har satt seg i magen, og ligger og lurer i lune smil vi sender til hverandre.
Julestemning i drivhuset
I drivhuset hviler det en egen ro. Og nå som jula har flytta inn er roen drysset med litt ekstra nostalgi. Her er det godt å være.
Nostalgi
Når jula kommer må alle tilløp til minimalisme vike. Da er det gammelt, kuriøst, slitt og nostalgisk hele veien. Slik får vi tryllet fram akkurat den hjemmekosen vi ønsker å omgi oss med i høytiden.
Ommøblering i stua
Hjemmet vårt er den trygge hula vår i alle omskriftninger som skjer rundt oss. Vi koser oss her, og sofaen har blitt et samlingspunkt. Så mye at vi har slitt den ut. Kort sagt: vi måtte kjøpe ny.
Forført av noe vakkert
Bare et skikkelig bilderas fordi
1) jeg alltid kjøper peoner når sommerferien har begynt
2) peoner er så utrolig fotogene
3) jeg synes alt blir vakrere når det deler plass med peoner
Romjulsdryss III/III
Dagene renner av gårde, og vi kjenner litt på at det går for fort. Men vi prøver å ta vare på tiden, og prøver så godt vi kan å fylle den med noe fint. Vi spiser mye god mat sammen, og sitter lenge rundt bordet. Vi spiller spill, og ler godt og hjertelig sammen mens vi gjør det. Vi venter på snøen, men har akkurat nok til å ake litt. Vi prøver å ta vare på hverandre og være gode mot hverandre.
Romjulsdryss II/III
I årets julepynt er det mindre glitter og glam enn tidligere år. Det gylne finnes fortsatt, men det er i større grad blandet med jordfarger og naturlige elementer. Jeg synes det har skapt en rolig palett og en god ro i rommene vi lever i. Vi er mye hjemme nå, og da er det godt at omgivelsene våre skaper harmoni og balanse.
Romjulsdryss I/III
Julen 2021. Litt som før, og litt nytt av året. Men først og fremst blomster. Mange blomster.
Vi har kledd på veggene
Det ble ingen oppussingsprosjekter i sommer. Men for å tøyle rastløsheten min litt, fikk jeg i alle fall aksept for å endre litt på uttrykket i spisestua. Det dreide seg ikke om jåleri, men et ønske vokst fram etter måltider rundt bordet. Sola kan bli ganske insisterende akkurat i denne kroken, og da er det greit å kunne ta grep.
Unika i stua
Vi bodde noen år i huset etter bestemor og bestefar. Det var møblert, noe som i begynnelsen føltes litt fremmed. Etter hvert vokste mange av møblene på meg, og noen av dem fikk jeg til og med lov til å adoptere. Dette avlastningsbordet var bonderødt før, og fungerte som TV-bord. Jeg ga det et strøk med maling, og lar det nå passe på magasiner. Litt slitt, men det gjør jobben.
Unika i TV-stua
Denne plakaten fant jeg i en bitteliten butikk et sted i Berlin jeg ikke selv planla å dra til. Senere bragte jeg den med meg på en lang og trang bussreise tllbake til Norge. Den var litt bulkete og preget av kummerlige reiseforhold, men ble likevel raskt et yndet blikkfang på veggen.