

Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.

Fra arkivet
Vi har vinterferie, og det har blitt bare innedager så langt. D har vært syk, og i tillegg har tåken ligget tett rundt husveggene. Det har føltes litt som å bo midt i et månelandskap, med en opplevelse av at det ikke finnes noen andre her enn oss.

Magien med kino i egen stue
Vi har arvet en gammel projektor. Og på et loppemarked fant vi for flere år siden et lerret som jeg tenkte kunne fungere til fotografering. Til sammen har vi nå det vi trenger for å ha kino i egen stue.

Et kunstnerliv
D elsker å tegne og male. Til jul fikk hun akrylmaling og en palett å blande farger på. Hennes første visjon var å male et portrett av meg -med nordlys i bakgrunnen. Hun gjorde klar fargene, og veiledet meg til riktig positur. Hun visste akkurat hvordan jeg skulle sitte, og ga streng beskjed om at jeg måtte holde formen.

Improvisasjonens edle kunst
Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.

Lykken er…
Lykken er å bake brownies og attpåtil få lov til å ta seg av slikkepotten etterpå.

Lage sin egen pizza
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og ekstra artig er det når hun kan sette sammen ingredienser til sin egen favoritt. Det er enkelt å få til med pizza. Da kutter vi opp ulikt tilbehør, og så kan D plukke ut det hun helst vil ha selv. Hun får sin egen bunn som hun kan utfolde seg fritt på.

Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.

Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.

Barnas høytid
Nå er pepperkakehuset pyntet, og barna er ferdige med sin innsats før jul. De har bidratt med fargene og overskuddet, tindrende øyne, entusiasme og glede. Det er det som er drivstoffet for oss voksne. Vi ser at julen vi skaper sammen er verdifull for dem.

Kreative sysler
Det drar seg til mot jul. Vi har fått juleferie, og de siste forberedelsene skal gjøres. Men uansett hvor travelt det er akkurat i innspurten, unner vi oss et juleverksted. Det er fint å sitte samlet rundt bordet, puste ut og pusle sammen. En liten oase midt i rushet.

Kunstferdige utførelser
I dag slapp vi kreativiteten løs. Pepperkakene våre ble sirlig pyntet, i alle slags farger og med ulike stiluttrykk. Søstrene inspirerte hverandre, og den ene ideen tok den andre. I dag rakk vi ikke en gang å bli lei. Hadde vi hatt flere pepperkaker å pynte, kunne vi ha fortsatt enda en stund.

Endelig besøk
Hun har ventet lenge nå, men i natt skjedde det endelig: Rampenissen listet seg inn på rommet i løpet av natta og pyntet rommet hennes til jul. Hun tok initiativ til en liten ryddesjau der før hun la seg, og det ser ut til at det var akkurat det som skulle til. Nå skinner rommet av julestemning, og D kunne ikke vært mer fornøyd.

Kino på stua
Etter barnehage og middag tente vi opp i vedfyren, satte fram noen klementiner og pepperkaker og tente levende lys. Vi spente opp et lerret (kjøpt på loppis for mange år siden) og koblet til projektoren vår. Med ett hadde vi full kinostemning i stua. En fin måte å nyte ettermiddagskvelden på sammen -mens man gleder seg til jul.

Når en pepperkakebaker…
I dag var det den stor pepperkakedagen. Vi satte på en bakevennlig spilleliste, tenkte kongerøkelse og fylte på med litt god energi underveis. Alle var med helt til siste etappe, til det aller siste deigemnet var kjevlet ut og gitt form.

Den første kakebaksten
Desember er liksom ordentlig i gang når D kommer hjem med pepperkaker fra barnehagen. Sirlig pyntet, i en pose med rød sløyfe på. Da utvider juleuniverset med en ekstra dimensjon: nå handler det ikke bare om å se og lukte, men også å smake.

Let´s do 52/47: Traditions
Det nærmer seg den deiligste høytiden, og vi er så vidt i gang med forberedelsene. På samme måte som i fjor. Det er noe med roen i det vi gjør gang på gang. Tryggheten i bevegelsen, vissheten om at det går bra, overføringen fra en generasjon til neste. Stabilitet. Røtter. Balanse.

Halloweenfest for de minste
Rett før oktober ble til november var det stor halloweenfest i nabohuset. Stemningen ble satt allerede ved inngangspartiet. Der lyste gresskar opp i mørket, med tannløse grin. I gangen ble det skumlere. Der var det blodige håndavtrykk på speilet, enda ikke størknet. Innenfor var det spindelvev, skjeletter, en kjempeedderkopp med røde lysende øyne og skummel vampyrmusikk. D var henrykt.

Livets første overnatting i telt
Det ryktes at det skulle bli fint vær. Vi pakket tursakene og forberedte oss på overnattingstur på fjellet. I telt. Helt nytt for D. Og ganske nytt for oss voksne, som mest har brukt telt for å overnatte på festival.

Let´s do 52/36: Learn
Skills are cheap.
Passion is priceless.