Unika i gangen

Når man får gaver bragt hjem i kofferten fra fjerne himmelstrøk… Både hatten og plakaten er kjøpt på lokale markeder, pakket godt inn og fraktet omsorgsfullt hjem til Norge. I nytt miljø blir de eksotiske og unike.

I denne kroken vrimler det av unikating: Skapet som er snekret av en lokal snekker for maaaange år siden, hvor bestefar pleide å gjemme mynter i et hemmelig rom, som vi barnebarna fikk når vi kom på besøk. Teakhylla som er designet for å passe på telefonkatalogen, men som nå har påtatt seg jobben som hatthylle. Det litt skumle portrettet, som alltid får meg til å stoppe opp og lure på hvem den litt strengt utseende dama var. Vintagekåpa med nydelig blåklokkeform som jeg enda ikke har turt å bruke ute blant folk, men som jeg er sikker på ville fått meg til å føle meg helt on top of the world. Kurven som bestemor samlet uferdige strikkeprosjekter i, før de gjerne havnet under juletreet, sirlig innpakket.

Det barokke speilet er også arv etter bestemor og bestefar. Refleksjonen er krakelert og diffus, men det skaper en egen stemning og miljø. Den funksjonen fyller det fullt ut, og det er helt usannsynlig at et moderne speil skulle kunne gjort akkurat den jobben bedre.