Jeg elsker fargene, smakene og uttrykket. Derfor har makroner i løpet av kort tid rukket å bli en juletradisjon hos oss. Men jeg har enda ikke prøvd meg på å lage dem selv. Jeg støtter like gjerne det lokale næringslivet og får samtidig ett slag mindre å bake selv. Vinn vinn.

I dag koser vi oss med lussekatter (som for øvrig er digre som brød, siden jeg blingsa på oppskrifta…).

…særlig når man samtidig støtter det nestenlokale næringslivet ved å kjøpe et himmelsk utvalg makroner fra Makronpikene i Kongsberg. Mmmm… Hver bit er et eget lite eventyr av en smaksopplevelse.

Noen ting endrer seg fra år til år. Vi prøver ut noe, har det med oss noen julefeiringer, og så må det kanskje vike plassen for noe annet. Men én ting har vært det samme gjennom alle julefeiringene M og jeg har delt: julebrød.

De skiller seg jo ut på fatene sammen med alle de klassiske julekakene. Men i denne familien elsker man kanelsnurrer, og da er det ingen vei utenom. Om man ikke skal unne seg det i den høytiden der kos står aller mest i høysetet, når da..?

Kakeboksene fylles sakte men sikkert opp. Men kakene må selvfølgelig prøvesmakes og godkjennes. Det er viktig å unne seg litt kos før kosen formelt sett begynner…

Det er ikke alt som trenger å være hjemmelaget selv om det er jul. Noen ganger er det like greit å gå rett spesialistene, og få det akkurat som man ser det for seg i dagdrømmene sine.

I fjor bakte jeg krumkaker for første gang. I år føltes det som jeg gjorde det for første gang. Men med litt tro på at jeg kunne få det til igjen (i og med at jeg klarte det i fjor), holdt jeg ut. Og til slutt fikk jeg det jammen til.