Alfabetet i interiør IV/VII

Nagel-lysestakene, som etter hvert har funnet plassen inn i mange hjem, er faktisk helt unike. Ikke bare er de vintage, i en sjelden utforming, men de minner meg om et bruktmarked i Berlin, å være sliten etter flyturen, men overlykkelig over å være nettopp der. Nå er de en del av interiøret, men representerer samtidig ei direktelinje til et godt minne.

Organisk har nesten blitt den nye normalen. Vi betaler litt mer for det, men får den ekstra godfølelsen i belønning. Det føles lett lyst, riktig og godt. Og aldri har det vel kjentes mykere å synke ned i godstolen…

Plakatkunst har blitt allemannseie, og vi elsker å kle veggene våre med det. Som i mye annet går jeg også her etter magefølelsen. Det gjør at hjemmet vårt mangler en samlende stil. Til gjengjeld har vi ingenting på veggene vi er likegyldige til. Det er nemlig ikke bare en motegreie; det sier jo samtidig en del om hvem vi er.

Q-tips, hårspenner, bomullspads… Vi omgir oss av småting som potensielt kan bli rot. Men hvis vi bare finner den riktige oppbevaringsløsningen, har vi plutselig sikret oss et dekorelement også. Det finnes en løsning for det meste.