Unika på barneværelset

På rommet til lilleD står en globus som har vært med oss fra et loppemarked nordpå, til shabby chic-stil i huset vi bygde et sted langt borte for lenge siden, via et flyttelass sørover og videre til ulike stiler på flere rom E har bodd på. Den har på forskjellige måter bidratt til akkurat den atmosfæren som trengtes akkurat der den var plassert.

Bestefaren med håndverket i hendene hadde alltid gode ideer på lur. Han likte blant annet å lage små treleker og IQ-puslespill. I likhet med globusen har disse hatt lang levetid, og fulgt oss gjennom ulike faser.

Det gikk et gledsblaff gjennom meg da jeg så lampa i flettverk på et loppemarked. Jeg måtte jo bare kjøpe den, og da det var gjort ble det rapportert om det i hele salen. Det var visst flere som hadde lagt sin elsk på den.

Noen har med pinlig nøyaktighet skapt lampa, og skapelsesprosessen kan leses av i spor på den. Denne finnes det bare én av i hele verden. Den ble min, og jeg gir den aldri fra meg.

Det man lager selv får alltid en egen sjel. Da E var mindre, ville hun sy et putetrekk til rommet sitt. Det var ikke så avansert. Hun brukte en kjøkkenhåndduk og et stykke tekstil til bakstykke, og så var designet satt. Hun fikk hjelp til å sy tre av sidene på symaskin, la inn ei pute og tråklet igjen den siste sida selv. Jeg elsker den puta, og i dag får jeg nesten tårer i øynene når jeg ser de små barnestingene. Så mye flid, så mye egnevilje, så mye stolthet når prosjektet var fullført.

Det er jo ikke alt man finner på loppemarked som er unikt og ærverdig. Den lille trillevogna er laget på fabrikk, og har nok mange søstre rundt omkring. Men igjen er det noe med følelsen den gir, ferdigslitt og med bruksmerker. Den har et levd liv bak seg, og det gir merverdi i seg selv.