Instagram i april: vårlige følelser og litt drakamp
Avskjed, vinter, påske, vår, oppdrag, utflukter, vinter, vinter, vinter. Og sånn forløp april, i et voldsomt dragsug.
Let´s do 52/17: Bokeh
Ukas utfordring var bokeh, og den har dukket opp årlig den tiden jeg har holdt på med fotoutfordringer. Det jeg synes har vært vanskeligst, er å kontrollere bokehen, slik at det ikke bare blir noe fint i bakgrunnen, men noe jeg har formet selv. Derfor ville jeg gjerne prøve å lage hjerte-bokeh igjen, og sette dem inn i en kontekst. Denne gangen traff jeg godt i forberedelsene, og følte jeg visste hva jeg måtte gjøre for å oppnå ønsket resultat.
En sesong i emning
Vi venter og venter på våren. Det tar tid der ute, for det er så enorme snømasser som skal smelte. Men inne kan vi i alle fall gjøre vårlige sysler, som til og med peker fram mot både vår og høst. Det er tid for å så.
Et snev av varme
Våren stakk innom en tur.
Let´s do 52/16: Movement
Denne utfordringen ble en kombinasjon av research og egne erfaringer. I oppsettet brukte jeg en mal jeg har brukt tidligere. Jeg satte opp softboxen kant i kant med et bord med mørk, blank overflate. Jeg tapet et stykke svart papp i senter av lampa og på nedsiden av bordflata. På bordet, foran den svarte pappen, satte jeg et glass med vann.
Let´s do 52/15: Green
#letsdo52
#green
Lykkelig på Langedrag
D har fulgt med på Mine ville venner på NRK, og syntes det var helt fantastisk å se miljøet hun har blitt så glad i helt på ekte.
Let´s do 52/14: Small
En miniversjon av meg selv. Fanget i ei kule av glass.
Påskeutflukt
Som Vesteråling hender det M savner havet. Derfor tok vi en påskeutflukt til nærmeste kystlinje. Målet ble sjarmerende Stavern, og selv om det ikke er sommer fikk vi mye godt påfyll av god stemning.
En unik dyrehage
La oss være ærlige: de fleste foreldre frykter dorullhylser. Lubne barnehender lager fantasifulle kreasjoner med dem, og gleden og stoltheten er så tydelig. Problemet er bare hvor man skal plassere kunsten etterpå. For hvor passer den egentlig inn?
Påskefjelltur
Vi tok en impulsiv tur på fjellet etter en lang påskelunsj. Vi pakka sekken med noe godt, og la i vei. Målet for utflukten var hytta, for å sjekke hvordan den har klart seg gjennom den ekstreme vinteren.
Deilig hverdagskjekling
E var hjemme de to ukene før påske, og vi fant raskt tilbake til hverdsgsrytmen vår som familie. Det var overraskende rørende å høre jentene pludre sammen uten at det var en skjerm og geografisk distanse mellom dem.
Let´s do 52/13: Long exposure
D ville absolutt ha på seg finkjole i dag. Jeg fikk lov til å fotografere henne mens hun snurret rundt i den og følte seg fin. Jeg brukte strobefunksjon på blitzen min, og dermed fulgte også lav lukkerhastighet automatisk med på kjøpet. Teknisk har jeg nok fått til denne typen fotografering bedre før, men det var litt liten tid til å finregne på de matematiske forholdsformlene med en utålmodig prinsesse som bare ville danse.
Jeg synes uansett resultatet ble vakkert. Drømmende, flytende, alveaktig. Og D ble akkurat så yndig som hun drømte om.
Instagram i mars: den grenseløse kjærligheten
Mars var full av smil, latter, tårer, gapskratt, melankoli og sommerfugler i magen.
Let´s do 52/12: Black and white
E er hjemme en uke til, og jeg vil gjerne fotografere henne mens jeg kan. Derfor ble hun fokuset for ukas utfordring.
Jeg ville ikke ha store smil, bare at spillet mellom svart og hvitt skulle oppmuntre fantasien til å lage fortellinger.
Helgespasertur
Det er så fint når det dukker opp en tidslomme, og sola skinner og lufta er frisk. Da er det beste som finnes å ta på seg komfortable klær og gå til verdens ende. Eller så langt energien holder…
Betydningen av å kunne utfolde seg
D har behov for å uttrykke seg, så da må vi legge til rette for at hun får mulighet til det. Hvis hun vil hente fram alveantrekket fra kostymekofferten, er det selvfølgelig (nesten) alltid rett timing for det. Hvis hun vil ha tre hestehaler, så er jo dét ingen ingen umulighet, selv om det kanskje føles litt rart for en voksen. Og vil hun gjerne male og toppe det hele med glitter -ja, så må vi jo bare la kreativiteten få flyte (og håpe ikke altfor mye glitter havner på avveie…).
Let´s do 52/11: Rule of thirds
E er tilbake i et par uker, og det er pur lykke. D elsker å ha storesøster på plass. Hun vil være helt nær og gjøre akkurat det samme som hun gjør. Aller helst ville hun nok smelte helt sammen med henne, så hun aldri trenger å være adskilt fra henne igjen.
Hverdagens kompleksitet
Alvorligheten av å ha funnet ei lita flis i fingeren. Den samtidige lykken i å vite at nå kan man helt sikkert få ha på plaster.
Let´s do 52/10: The eyes have it
Det føles litt som jeg får tilgang til skjulte hemmeligheter når jeg fotograferer med makroobjektiv. Og det å fotografere øyet på denne måten, er som å få innsyn i et eget lite mikrounivers, med små stier som leder inn til enda større hemmeligheter. Nerver, tråder, systemer. Eller kanskje sjelen?