Instagram i mars: den grenseløse kjærligheten

1.Mars var full av smil, latter, tårer, gapskratt, melankoli og sommerfugler i magen.

2. Jeg gikk inn i måneden med et ønske om å være sterk og selvsikker. Jeg visste at det lå mye godt foran meg, og jeg gledet meg til dagene som lå som små knopper og ventet på å få springe ut.

3. Vi hadde allerede feiret D i familien, men for første gang skulle vi i tillegg ha et barneselskap. Vi gjorde det til en utebursdag, og alt klaffet. Sola varmet, barna akte, pølsene var passe brent og kakene smakte fortreffelig i friluft.

4. De neste dagene brukte vi på å forberede at E skulle komme hjem i en liten periode. Midt i alt hverdagskaoset stod det foran oss som det eneste som egentlig betød noe. Og plutselig var hun her. Det var så sterkt å få kunne gi henne en klem igjen. Mammahjertet slo så hardt at det øverdøvet alt rundt meg.

5. Jeg benyttet anledningen til å ta søskenbilder. De to jentene som er så like på utsiden, men så unike på innsiden. Båndet mellom dem er så sterkt, og disse dagene eksisterte de nærmest som én enhet.

6. Storfamilien kom til oss for å få være sammen med E mens hun var hjemme. Vi trakk igjen ut i den friske vinterlufta, og nøt timer under en stadig mer lunende sol. Vel inne under tak igjen koste vi oss med felles middager, mammas vafler og spillkvelder. Hver time var en kvalitetstime.

7. En av dagene reiste vi til Oslo. Vi tok oss god tid på café, og lot den urbane følelsen fylle oss.

8. Etterpå tillot vi oss å bare spankulere litt rundt. Vi besøkte bruktbutikker og var ellers opptatt med å henge på D, som var full av energi under byhimmelen.

9. Utpå ettermiddagen satte vi oss på trikken for å komme oss til Colosseum kino. Der så E og jeg en film etter hennes ønske, og hadde litt mor-datter-egentid. Jeg lagrer det i minnet som et at livets kjerneøyeblikk.

10. Oppholdet nærmet seg slutten, og jeg tok enda noen bilder av E. Jeg ville bare holde fast i henne enda litt til.

11. Nå teller vi ned de siste timene, og snart reiser E tilbake til Tyskland. Jeg har en klump i magen, og er ikke sikker på at jeg er fullt så sterk og selvsikker som jeg hadde ønsket å være. Heldigvis vet jeg at det er fordi jeg føler sterkt, og at det er min måte å være i verden på.

Nå ligger snart våren foran oss, og vi kan snu ryggen til det kalde og livløse, og vende nesa mot nytt liv og mer lys.