Påskefjelltur
Vi tok en impulsiv tur på fjellet etter en lang påskelunsj. Vi pakka sekken med noe godt, og la i vei. Målet for utflukten var hytta, for å sjekke hvordan den har klart seg gjennom den ekstreme vinteren.
Det var fortsatt enorme mengder med snø, men taket var intakt og hytta stod der som den har stått der i generasjoner. Vi lagde oss en Kvikk Lunsj-piknik utenfor, mens vi nøt at sola har begynt å avgi varme. Etterpå ble det basing i snø, bygging av minisnømenn og hopping fra kupert terreng ned i alt det hvite, myke og omsluttende.
Tradisjonen tro var det litt lengre vei hjem igjen, men da hjalp det med litt omvendt psykologi. D fikk ansvaret for kosekaninene sine, og ble utfordret til å vise dem fjellets fasiliteter. Det ansvaret tok hun villig på seg.
Når kaninene hadde fått sett nok, var det heldigvis et par distraksjoner til som gjorde at det var mulig å komme seg til enden av løypa.
Helt til slutt ville D, inspirert av alle haresporene vi hadde sett underveis, lage sitt eget avtrykk.
I was here.
Litt døsige etter all den gode fjellufta dro vi hjem igjen. Nederst i sekken fant vi enda en Kvikk Lunsj som vi nøt for å forlenge turfølelsen enda litt til.