En sesong i emning
Vi venter og venter på våren. Det tar tid der ute, for det er så enorme snømasser som skal smelte. Men inne kan vi i alle fall gjøre vårlige sysler, som til og med peker fram mot både vår og høst. Det er tid for å så.
Vi er lykkelige amatører, og vet nok ikke helt hva vi holder på med. Men det har blitt noe vi gjør hvert år, og det pleier å gi hyggelige resultater utover de varme månedene. Vi sår både urter og grønnsaker, og når snøen etter hvert slipper taket, skal vi ta tak i pallekarmene våre ute også. I fjor fikk vi både salat og gulrøtter derfra.
Slik så det ut da vi satte frøene i jorda i fjor.
Noe av det fineste ved det hele er samarbeidet og fellesskapet. Og så er det utrolig varmende å se stoltheten stråle ut av øynene til D. Dette eier hun.
…
Nå gleder vi oss til å følge med fra dag til dag. Det blir spennende å observere spirene etter hvert som de bryter gjennom jordoverflata. Vi skal vanne og stelle og overøse dem med kjærlighet og forventning. Og når varmen har våknet skikkelig der ute, skal vi sørge for at det å flytte hjemmefra blir en trygg og god opplevelse. Vårens eventyr er i gang.