Deilig hverdagskjekling

E var hjemme de to ukene før påske, og vi fant raskt tilbake til hverdsgsrytmen vår som familie. Det var overraskende rørende å høre jentene pludre sammen uten at det var en skjerm og geografisk distanse mellom dem.

Begge har en forkjærlighet for spillet Villkatten, og fikk endelig anledning til å spille sammen. De gikk inn i det med det formål å vinne, og til og med når de i engasjementet ble uenige om hvem som var kjappest, var det bare fint å høre på dem. Det var så godt å en liten stund ha normalen tilbake.

Nå høres ikke hverdagskjeklingen mer. E har reist tilbake til Tyskland og er i gang igjen med sine rutiner der. Men vi har begynt nedtellingen nå, og vet at om ikke altfor lenge fylles rommene igjen med alle de lydene som til sammen lager en hverdag.