Lykkelig på Langedrag

D har fulgt med på Mine ville venner på NRK, og syntes det var helt fantastisk å se miljøet hun har blitt så glad i helt på ekte.

Vi startet besøket på Langedrag med nærkontakt med de helt ferske geitekillingene. D ble klatret på og fikk kyss på munnen, mens I nesten ble spist opp. Begge jentene lot seg sjarmere.

Vi gikk videre mot første fôringsrunde. Elgene var litt uskikkelige, så det var bare barna som fikk komme inn i stallen og mate der. Det var likevel fint å erfare at vi er på dyrenes domene, og at de av og til kan ta regien selv.

Fôring av villsvin og reinsdyr gikk mer etter planen, og I og jeg fikk komme inn til reinsdyrene og mate dem lav fra hånda.

Det var tilløp til romling i mager, og vi begynte å bevege oss mot et sted vi kunne spise lunsjen vår. Det tok imidlertid litt tid å komme fram, for det var mange fristelser på veien. Til slutt kom vi til destinasjonsmålet vårt, og D foreviget øyeblikket med kameraet mitt…

Vi hadde med vår egen niste, men supplerte med is og kaffe fra Langedrag (ja, i påsken starter issesongen…). Vi var en hel gjeng som reiste sammen, så det ble mye liv og røre. Det var til og med et bursdagsbarn (eller mer presist en bursdagsvoksen) i gjengen, så da ble det litt ekstra høytid.

Mens de voksne fullførte kaffekoppene sine var det fint for de minste å utforske det aller nærmeste nærområdet. Det var nok også litt spennende å vite at ulvene tuslet rundt rett i nærheten. Vi fikk et glimt av dem når de skulle mates, og det var som alltid fascinerende. Samtidig var det litt antiklimaks for min egen del, siden jeg sist jeg var på Langedrag var inne i ulvehegnet og satt bare få meter unna dem…

Turen gikk videre til gaupene -og ikke minst revene. Også her fikk vi mulighet til å fore revene fra hånda. Høydepunktet var likevel da D fikk revemassasje, idet en rev tuslet over ryggen hennes.

På vei videre var det dette med fristelser igjen. Det ble helt naturlig å ta en stopp ved dumpehuskene. D fikk luftige svev gjennom lufta, mens I fikk ei improvisert treningsøkt. Man kan oppnå mye fint gjennom samspill.

Til slutt la vi turen til fjøset. På vei dit ble det litt hestekos og beundring av påfuglen. Inne i fjøset fikk kaninene all oppmerksomheten til D. Hun matet og koste med dem, og ingenting annet betød noe. På vei ut igjen fikk en muflon kyss, klapp og klem.

Det var på tide å dra hjem. D ville selvfølgelig gjerne bli for alltid, men lot seg bestikke med en is i bilen.

Langedrag passer for både de minste og de nesten voksne. Og selvfølgelig de godt voksne også. Alle blir litt blidere, og livet føles litt mindre komplisert.