Helgespasertur

Det er så fint når det dukker opp en tidslomme, og sola skinner og lufta er frisk. Da er det beste som finnes å ta på seg komfortable klær og gå til verdens ende. Eller så langt energien holder…

Denne dagen ledet D an. Hun viste vei, og vi kom halsende etter.

Vi hadde overnattingsbesøk av søsteren min, og det var fint å ha gåselskap av henne. Tankene blir så mye større og klokere under åpen himmel.

D fortsatte å holde energinivået oppe en stund, men til slutt hadde hun unektelig brukt opp overskuddet. Da var det godt å få hvile beina i ei vogn resten av turen. Det er fortsatt greit å ha den muligheten.

Man angrer aldri etter at man har gått en tur. Beina er godslitne og hodet renset. Og naturens ro setter avtrykk i kroppen i lang tid framover.