Instagram i mars: feiring og vemod hånd i hånd

1.Vinterens siste krampetrekninger, bursdagsfeiring som aldri tok slutt og litt ekstra behov for kos og klem.

2. Det var vinterferie, og vi var fulltallige igjen. Jeg lette etter gode unnskyldninger for å få fotografere E. Og E og D sammen.

3. Siden det var ferie, var det vanskelig å samle alle til én bursdagsfeiring. Vi feiret D med naboene en av dagene og med mormor en annen dag. Det ble mye kake og kos. Og midt oppi det hele var det jammen fastelavnssøndag også.

4. Plutselig var vinterferiedagene brukt opp, og vi var bare tre igjen. Men selv om det var tilbake til hverdagen og den galopperende strømmen av dager, fikk jeg tatt noen tidløse bilder av D.

5. D elsker Ikea, og siden vi hadde noen ærender vi kunne legge dit, var det lett å etterkomme ønsket hennes om å dra dit. Hvert rom er for henne et annet liv, en annen historie, en annen fortelling hun kan leke.

6. Vi avsluttet utflukten med besøk i en isbar. Med det laget vi kjerneminner. Det er ikke alltid det skal så store anstrengelser til.

7. Hjemme igjen fortsatte jeg å leke meg med kameraet mitt. Det er tilfredsstillende når jeg får til å manipulere og kontrollere innstillingene til å skape et planlagt uttrykk. Det er ikke nødvendigvis da jeg får bildene som gir flest likes, men slike tekniske bilder gir en stor dose mestringsfølelse.

8. Vinteren sang sine siste serenader. Vi var på fjellet for å få hvitt under beina en siste gang denne sesongen. Vi våget oss på å gå ut uten jakke, og kjente at sola hadde begynt å varme. Vi prøvde ut nye middager, plantet frø og dro i svømmehallen. Fine hverdager med fint innhold.

9. Så var tiden omsider kommet for finalen på bursdagsfeiringa. Etter tålmodig venting stod barneselskapet for døra. D hadde planlagt i flere uker, og visste akkurat hvordan hun ville ha det. Vi plukker enda opp gjenstridig konfetti fra gulvet…

10. Det ble søndag igjen. D ville skape på sin måte, og jeg på min. Det ble et fint samarbeid.

11. Våren kom mer og mer til sin rett. Rommene ble gjennomstrømmet av sollys, det var tulipaner i vasene og mindre og mindre igjen av det hvite teppet. Jeg hentet fram vårsko, og gledet meg til å føle meg lettere til beins igjen.

12. Mellom linjene, mellom feiringa, mellom vinteren og våren har det også ligget et ekstra behov for hvile. Det har vært mye å fordøye disse marsdagene. Men det føles som det skal lette nå. De nye dagene ligger foran oss nå, lysere, lengre og varmere.