Improvisasjonens edle kunst

Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.

Hele prosjektet var under hennes regi. Hun fant fram materialer og hadde en designplan klar. Jeg fikk beskjed om å hjelpe til med å fylle ut farge og klippe hull til øynene.

Det er noe med å være åpen for å bli med inn i barnas verden. Legge all fornuft og logiske løsninger til side og bare flyte med. Det blir så mye artigere da. Livet blir så mye artigere da.

Previous
Previous

Et kunstnerliv

Next
Next

Let´s do 52/6: Routine