Og sånn ebbet 2024 ut…

Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.

Der var det som alltid liv og røre, og mange mennesker samlet under samme tak. Etter en middag verdig å gå ut av det gamle året med, var det tid for skravling, knusing av pepperkakehus og ulike sosiale sprell.

Etter hvert trakk vi ut. Store, myke snøfiller dalte fra den mørkblå himmelen. Vi tente stjerneskudd, skrev beskjeder med lys, laget hjul av gnistregn og ropte godt nyttår ut over bygda. Når det var gjort, tråkket vi fornøyde ned bakken og dro hjem til oss selv.

Lufta føltes god og frisk, og vi hadde ikke lyst til å gå inn enda. Vi fikk fyr i bålpanna, og tente fakler og lys rundt oss. M måkte snø mens vi andre lekte oss i den. En magisk siste kveld i 2024.

Vi toppet det hele med en sparktur på nysnøen. Rundt oss var det en perfekt stillhet, en liten stund før midnattssymfonien startet. Lyden av meier fylte landskapet og snøfiller landet mykt på varme kinn.

For meg er dette den perfekte måten å gå ut av et år på . Tid sammen med de man er glad i. God mat. Stjerneskudd. Nysnø fra himmelen. Tidløse flammer som knitrer i kveldsmørket. Rom for stille ettertanke.