Å få være mamma
Jeg har to jenter i hjertet mitt. D, (fem, snart seks) som elsker livet og er nysgjerrig på å få vite alt, og E (19, snart 20) som har tatt steget ut i verden for å lære seg å fortelle visuelle historier. De er i hver sin livsfase, men beriker livet mitt på hver sin måte. Det gjør meg så lykkelig å få være mamma for dem.
En morgen i februar ble jeg vekket med kaffe og gaver på senga. Det var morsdag, og jeg følte meg heldig. M hadde brukt dagen i forkant til å lage en key lime pie, og den så så fristende ut, at den ble satt på frokostbordet. Havregrøt kan vi spise alle de andre dagene i året…
Mens vi voksne drakk den siste kaffetåren, sørget D for litt lett underholdning. Hun fant ei nedstøvet bok i bokhylla (rett og slett Bibelen), og fortalte historier fra den. Riktignok svært løsrevet og fritt fortolket, men absolutt verdt å lytte til.
D og M hadde planlagt mer, og de satte i gang med å bake ei kake nummer to. M bakte også focaccia når han først var i gang.
Overraskelsene fortsatte bare å komme. M måtte en svipptur på butikken, og tok like gjerne med en bukett roser hjem igjen. Snakk om å bli overøst av kjærlighet.
Ettermiddagslysene kom inn i rommene, og det var tid for middag. M serverte et herremåltid, hvor alt var laget fra bunnen. Det var bare å nyte.
Vi ble sittende lenge, og ettermiddagslyset gikk gradvis over i en blåere tone. Etter at middagen hadde fått synke, hentet M fram dagens siste overraskelse: ei dagsfersk sjokoladekake med friske bringebær.
Jeg setter pris på alle dager sammen med familien min. Men det er unektelig litt ekstra stas å få en helt egen dag der man blir vartet opp fra man står opp til man legger seg. Da er det bare å nyte.