Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.
Hun hadde vært ganske tydelig på ønskene sine i forkant, så vi visste at hun forventet muffin med lys på servert på senga. Vi fikk hjertelige smil og varme klemmer som takk, og da visste vi at vi hadde innfridd så langt.
Etterpå startet jakten på selve bursdagsgaven. Hun fikk et rødt garnnøste i hånda og ble utfordret til å følge tråden til enden. Det var mildt sagt innviklet. Tråden var dratt ut og gikk på kryss og tvers gjennom hele etasjen. D viste godt stamina, og fulgte tråden helt til enden.
Der fant hun en gave og et bursdagskort. Det som var ekstra stas i år var at hun kunne lese bursdagskortet selv. Det var nok også ekstra artig at storesøster hadde skrevet fine ord og laget en personlig tegneserie til henne.
Og så var det endelig tid for pakkeåpning. Vår ferske seksåring hadde vist en imponerende tålmodighet. Da hun omsider fant ut hva den store hemmeligheten var, brøt hun ut i et gledeshyl. Hun forsikret oss om at dette var noe hun hadde ønsket seg hele livet.
D er en person som kaster seg ut i ting, og hun er veldig uredd. Mens hun enda var i pysjen kom rulleskøytene på beina, og hun tok sin første rulletur. Det så absolutt lovende ut.
Etter å ha mistet en del vinterferiedager til tåke og sykdom, var det endelig sol fra blå himmel. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur ut. De voksne til beins, og D på sykkelen sin. Det ble årets første sykkeltur, og dagens andre rulletur. Hun fikk raskt bekreftet at hun fortsatt mestret det, og syklet ivrig i vei. Vi andre prøvde å holde tritt så godt vi kunne. D lever i nuet, og posjonerte nok ikke ut energien sin. Da var det godt med et par sterke storesøsterarmer som ga beina tid til å komme seg litt.
Vi tuslet en tur mot gården vi ofte trekkes til for å hilse på geitene. De var litt skeptiske denne dagen, men vi fikk i alle fall vinket til dem fra avstand.
Vel hjemme var det rett i rulleskøytene igjen. Og som den moteløven D er, fant hun attpåtil fram tilbehør som kunne matche: fingervanter og ei rosa glitterveske.
E lot henne arve sykkelhjelmen hennes, og den fant D ut at hun måtte dekorere før hun kunne fortsette rullinga. Ikke lenge etterpå hadde også den fått umiskjennelig D-preg over seg.
Mens vi ventet på middag og bursdagskaker, åpnet D en annen gave. Den var så fint innpakket at det nesten var synd å åpne den. Men godt var det at hun gjorde det, for inni lå en nydelig kjole og verdens beste rabarbradrops.
D trakk straks i den nye kjolen, og gjorde seg klar for resten av dagen. Jeg glemte bort alt av fotografering mens vi nøt middag og kaker tryllet fram av vår egen hjemmekonditor. Og før dagen var helt over, rakk vi jammen å ha en hjemmekinoforestilling også.
D sovnet med et smil om munnen. Jeg tror dagen levde opp til forventningene. Og tenk: enda har hun et barneselskap til gode. Vi må bare vente til vinterferien er over…