Let´s do 52/35: Clean
Find
your more
in less
August på Instagram -en tid for både avskjeder og nye begynnelser
Måneden da noe tok slutt og noe begynte. Vemodig og vakkert om hverandre.
Let´s do 52/34: Sun flare
Soul full of sunshine.
En sommer er over
En ettermiddag i august, med fyr i bålpanna og temperatur til å kle seg i sommerkjole. Vi spiste perfekt grilla pølser og drakk sesongens kanskje siste iste. Sommeren var på hell, men fortsatt definitivt til stede.
Let´s do 52/33: From a distance
Something beautiful is on the horizon.
Fredag: Morgenstjernen
Hvor kom sjelen fra, den som viste seg når barnet åpnet øynene for første gang og så på den som løftet det opp, blikket mildt og klokt og gammelt, ikke nytt og redd og vilt, som man kunne vente dersom barnet bare var noen minutter gammel?
Karl Ove Knausgård - Morgenstjernen
Torsdag: Verden som var min
Er det litt for sent for meg også? Jeg prøver å kjenne på min egen alder, men jeg finner den ikke, den har gjemt seg mellom alle festtalene.
Ketil Bjørnstad -Verden som var min. Tyve-tallet
Onsdag: Sexorsisten og andre fortellinger
Historiene ble til som frø i henne, hun tok dem ut, sådde dem i små stenpotter, og de vokste til store, ville planter av fargerike ord.
Merethe Lindstrøm -Sexorsisten og andre fortellinger
Tirsdag: Antagon
(…) og idet jeg snur meg og ser på henne en aller siste gang, gjør jeg det med vissheten om at noen mennesker aldri vil slutte å eksistere; de blir som radiostasjoner fra tidløse epoker som sender sanger av stille glede, og det er disse melodiene som synger et liv.
Øyvind Hånes -Antagon
Mandag: Styrtet engel
Og jeg visste at langt der ute var det et fjell, en mil langt, en mil bredt, og en mil høyt. Og hvert tusende år kom det en fugl flygende og hvesset nebbet sitt mot fjellet. Og da fjellet var slitt bort, var det gått et sekund av evigheten.
P.O. Enquist -Styrtet engel
Let´s do 52/32: Bokeh
Naturens egen bokeh. Det gjelder bare å få det riktige baklyset. Og så blir alt enda litt vakrere hvis man lar vann spille med.
Jamtli og glamping
Etter overnatting i Østersund i en koselig svensk stuga, la vi turen til Jamtli Historieland. Vi var her da E var liten, og nå hadde vi lyst til at D skulle få oppleve det samme. Vi entret en annen tid via torget, og la på vandring inn i historien.
Ut av redet
E skal starte på neste fase i livet sitt. Fra høsten blir hun student i Trondheim, i samme by som M og jeg møttes og hun ble født. Det er nostalgisk og rart, men først og fremst spennende. Nå får vi fornyet båndene til byen som har betydd så mye for oss. Vi pakket flyttelasset og hele gjengen i bilen, og ble med henne på kjøreturen nordover.
Ekte vennskap og fri tilgang til rips
Jeg har ei barndomsvenninne som alltid er der. Etter flere år der vi har gjort hver våre ting, bor vi nå i samme bygd, og har stiftet hver vår familie. I løpet av sommeren har familien hennes flyttet, til en skjermet, idyllisk oase i bygda. Der står gamle, ærverdige stauder og nikker i bedene, mens resten av hagen bugner med ting som gjør godt i magen. Rødmalte bygninger og et hovedhus som har fått årevis av kjærlighet gir signaler om at her er det hjertevarme å finne.
Let´s do 52/31: Shadows
Hjertesorg.
Rommene du har vært med å fylle er tommere.
Forventninger om bevegelser som ikke kommer. Ingen skritt i trappa om morgenen. Ingen dører som åpnes i underetasjen.
Spor av deg overalt, men ingen deg.
Bare skyggene etter hverdagen du inntil helt nylig hadde her.
Instagram i juli: om å fylle dagene på best mulig måte
Juli var breddfull av alt som var godt. Men det lå likevel et lite vemod og lurte i bakgrunnen.
Let´s do 52/30: Represents you
Jeg spurte E hva hun forbinder med meg. Hun sa bøker, grønn, kreative ting, farger, bujo og fotografi. Og et skjevt, skjønt smil. Smilet ligger mellom linjene. Resten - voila!
Let´s do 52/29: Strength
Strive not to be a success,
but rather to be of value.
Albert Einstein
15. juli: Bading, take away-pizza og pakking
Alt ved denne dagen var vemodig, men vi visste jo at det var nettopp fordi vi har blitt så glade i stedet og huset. Denne opplevelsen kommer vi alltid til å ha med oss. Og kanskje er det ikke et farvel, men et på gjensyn.
14. juli: Amfi, bading, fruktmåltid og folkedansfestival
Nesten ingen dager igjen, og vi prøver så godt vi kan å dyrke og nyte de øyeblikkene som har vært en viktig del av tiden vår her.
