14. juli: Amfi, bading, fruktmåltid og folkedansfestival

Nesten ingen dager igjen, og vi prøver så godt vi kan å dyrke og nyte de øyeblikkene som har vært en viktig del av tiden vår her.

Etter en god frokost, dro vi til Sessa Aurunca for å ta inn stemningen der. Det nærmet seg siesta, så det var ganske rolig i byen. Men det var tydelig at det lå noe i lufta. Det var tredje dag av den store folkedansfestivalen, og det nærmet seg en finale.

Vi tok en is, og ruslet litt rundt i byen. Vi prøvde å gå på steder vi ikke hadde gått før, og fikk forsikret at det enda var mye uoppdaget og vakkert å hvile øynene på.

Vi tok oss omsider en tur til byens amfi for å ta en titt på det. Det er fortsatt i bruk til ulike kulturarrangementer, og det er fint å vite at det historiske området kan myldre av liv også i dag.

Så tok vi oss en liten drikkepause under trekronene i en liten park. Vi fikk god hvilepuls av vannet som sildret i fontena. Det var merkbart høyere luftfuktighet denne dagen, så vi passet på å gi oss selv nok tid til å hente oss inn.

Vi ruslet rolig mot parkeringa for aller siste gang, og handlet med oss noe frukt og ferske rundstykker på veien.

Når vi kom hjem til gata vår, skiftet vi raskt til badetøy, og dro til bassenget i La Molara. Det var deilig og svalende å avkjøle seg i ettermiddagssola.

Etter badet ordnet vi en alternativ middag. M laget eggerøre av egg fra naboens frittgående høner, og kuttet opp et variert utvalg av frukt. I heten var det akkurat dette vi trengte, og ikke et stort varmmåltid. Mens sola krøp nærmere fjellkammen og lyset ble mer og mer gyllent, kjente vi på en nostalgi. Så fint. Så lite tid igjen.

Vi gjorde oss klare for en siste utflukt denne dagen. Det var egentlig leggetid for D, men vi hadde tilpasset oss lokal rytme såpass godt at vi regnet med at det skulle gå bra å la henne få en fin kveldsopplevelse.

Vi dro enda en gang til Sessa Aurunca, og der var stemningen vi hadde følt lå i lufta på dagtid definitivt vekket til live. Folk i alle aldre var samlet i gatene, mange hadde pyntet seg, og da folkedansere begynte å danse på torget, ble alt plutselig magisk. De danset med all verdens innlevelse, før de begynte å bevege seg nedover gata. Publikum fulgte på, og dansen fløt gjennom byen i et bølgende tog av glede.

Det var en fantastisk måte å avslutte dagen på. D sovna på skuldra til M, midt i all rytmen og livsgleden. Da vi forlot selskapet var festen bare så vidt i gang.

Previous
Previous

15. juli: Bading, take away-pizza og pakking

Next
Next

13. juli: Reggia di Caserta