Ut av redet
E skal starte på neste fase i livet sitt. Fra høsten blir hun student i Trondheim, i samme by som M og jeg møttes og hun ble født. Det er nostalgisk og rart, men først og fremst spennende. Nå får vi fornyet båndene til byen som har betydd så mye for oss. Vi pakket flyttelasset og hele gjengen i bilen, og ble med henne på kjøreturen nordover.
Turen gikk gjennom Gudbrandsdalen, som den ofte gjorde da vi var studenter og unge voksne og farta mellom studiested og hjembygder. Det var like vakkert som før, og vi tok oss tid til å stoppe for å nyte.
Og plutselig var vi der. Midt i gatene vi har vandret så mye i. I det som for oss er hjertet av Trondheim.
Etter å ha fått flyttelasset inn på hybelen, tok vi oss en liten gåtur. Det var godt både for å få reisen ut av beina og for å få spredd entusiasmen for Trondheim til E. Vi mimret, pekte og lo, og det ene minnet tok det andre. Jeg gleder med til E skal få gjøre sine erfaringer og gjøre byen til sin egen.
Mens E fikk sin første natt på hybelen, tok resten av oss inn på hotell. Neste morgen møttes vi for å spise frokost sammen før vi tok fatt på dagens ærender. Valget falt på Bakklandet - vi hadde et sterkt ønske om å være til stede i denne delen av byen mens vi kunne.
Med litt mat i magen tok vi fatt. Vi fikk unna små og større ærender, var innom diverse butikker og tok noen kaffepauser innimellom. Så gikk turen tilbake til hybelen, hvor det var tid for montering, ommøblering og organisering. Det tok form, og ble et koselig krypinn helt i Es stil.
Det ble ettermiddag, og vi gikk mot Solsiden for å spise en middag sammen. Stemningen var litt dempet, for vi visste at dette var innspurten sammen i denne omgang. Maten var god, men det ble felt noen tårer. Et nytt kapittel er spennende, men det innebærer jo også å legge fra seg det forrige kapitlet. Jeg er var for endringer, og det har jentene mine arvet fra meg. Vi føler mye.
Som et aller siste ærend dro vi innom matbutikken og fylte opp en handlekurv med sånt som det er fint å starte opp med. Jeg tror vi alt i alt la best mulig grunnlag for å komme godt i gang som student i ny by.
Det var vanskelig å reise fra E, men tiden var inne. Hun vinket til oss fra vinduet sitt, og vi forlot henne der, med magen full av sommerfugler.