Ekte vennskap og fri tilgang til rips
Jeg har ei barndomsvenninne som alltid er der. Etter flere år der vi har gjort hver våre ting, bor vi nå i samme bygd, og har stiftet hver vår familie. I løpet av sommeren har familien hennes flyttet, til en skjermet, idyllisk oase i bygda. Der står gamle, ærverdige stauder og nikker i bedene, mens resten av hagen bugner med ting som gjør godt i magen. Rødmalte bygninger og et hovedhus som har fått årevis av kjærlighet gir signaler om at her er det hjertevarme å finne. Noen steder føler man umiddelbart at det er godt å komme til. Vi kjente med én gang at dette er et sånt sted.
I et hjørne av hagen smilte en overflod av røde rips mot oss. Vi fikk ta med oss så mange vi ville hjem. Nå planlegger vi å lage ripsgelé vi kan kose oss med utover høsten. Kanskje blir det også nok til en sensommerdessert med friske rips og vaniljesaus over.
Etter plukking ble vi invitert til å nyte stillheten på uteplassen deres. På bordet stod nystekte snurrer, og det ble servert kaffe og smoothie. Vi kunne lett blitt sittende i timesvis, mens vi snakket om stort og smått i livet.
Det er deilig med vennskap som varer, som vokser når partnerne også blir tatt med i regnestykket, og som utvikler seg gjennom ulike faser av livet. Det er ekte vennskap.