Instagram i september -små seire på vei mot den store mestringsfølelsen
September. Breddfull av innhold. Dager som fløt forbi som vannet i ei flomtung elv. Likevel minner som rakk å feste seg og øyeblikk som ga rom til å vokse.
For ett år siden…
…var jeg fersk i jobben hos Akari, og jobbet med å heve kompetansen på det jeg følte meg usikker på. Her utfordret jeg blitzen, og følte for første gang at jeg hadde kontroll over den, i stedet for at den hadde det over meg.
Pinnebrød, kanelsnurrer og eventyrlige utflukter
Det var en sånn nydelig søndag, da sola slentret innom en tur, og gjorde det godt å være ute.
Let´s do 52/38: White
Quiet rebellion.
Lykken er…
…å bruke kroppen til spenstige hopp, og kjenne at det kiler i magen når man går inn for landing.
Let´s do 52/37: Composite
Ukas fotoutfordring skremte meg til å prøve meg litt i Photoshop. Det er et verktøy jeg aldri har blitt helt godvenn med, og dette var heller ikke gangen for det. Men det er en start, og det er jo ikke så ille bare det…
Let´s do 52/36: Sun flare
Sommeren har vært på gjenvisitt, og jeg prøvde å holde fast i den.
Problemløsing i praksis
I sommerferien fikk D en kjærlighet som var så fin at hun nesten ikke ville spise den. En enhjørningkjærlighet. Løsningen ble å forevige den gjennom en fotosession.
Bonussommer og bursdag
I helga hadde jeg bursdag, og jeg kunne ikke bedt om en finere feiring. Sola la sine varme armer rundt oss, og hele dagen føltes lun og god. Vi fikk grillet for aller første gang denne sesongen (!), og vi kunne nyte måltidet ute, uten å få gåsehud.
Let´s do 52/35: Letters
Denne gangen var det forberedelsene til fotograferinga som tok lengst tid: Utvelgelse av bøker og forskning på hvordan plassere dem for å oppnå ønsket resultat. Når den prosessen var gjennonført var det bare én eksponering som skulle til, og så var bildet i boks.
Instagram i august: tid for overganger og nye begynnelser
August er den store transitmåneden, fra ferie til jobb, fra sommer til tidlighøst, fra egen rytme til andres.
Let´s do 52/34: Concept
The question is
not what you
look at but
what you
see.
En helt ordinær dag for en superhelt
Tradisjonen tro var sommerens finale Vegglidagen. D hadde høye forventninger, og det eneste riktige var å ankomme som superhelt.
Let´s do 52/33: Balance
The body benefits from movement ,
and the mind benefits from stillness.
Sakyong Mipham
~
Meet me where the sea touches the sky.
Let´s do 52/32: Low light
Først skeptisk. Så litt stolt, og et lite smil bryter fram på leppene.
Dager på Sørlandet IV/IV: Summen av de små øyeblikkene
Vi fikk en bonusdag på Sørlandet på grunn av uværet Hans. Med dårlig vær fikk vi ikke fylt den siste dagen heller med de sommerminnene vi egentlig ønsket å ta med oss. Men så slo det meg: det er jo summen av de små øyeblikkene som er selve substansen. De øyeblikkene vi ofte ikke merker oss engang, fordi de oppleves som fyllmasse rundt alle de store opplevelsene. Det er jo i disse øyeblikkene livet er mest ekte, og man kan kjenne på den mest genuine takknemligheten.
Dager på Sørlandet III/IV: En god start på dagen
D er en livsnyter. Hun trenger å bruke tid på ting, og er så fullstendig til stede i hvert øyeblikk. Til frokost vil hun gjerne ha havregrøt. Hun får velge seg noe å se på iPaden mens hun spiser. Hun blåser på grøten, lager godlyder og koser seg med hver eneste skje. Samtidig er hun nærmest en del av universet hun besøker, og kan ofte herme dialoger hun hører der.
Dager på Sørlandet II/IV: Bypiknik og strandharmoni
Det ble søndag, og vi hadde goooood tid. Utenfor dominerte gråværet, mens inne i teltet var det småpludring, Gruble, veving og puslespill. Deilig, retro sommerfølelse, der ingenting haster, og gråværsdager er dager der man kan sitte inne og høre regnet danse på taket.
Dager på Sørlandet I/IV: Revisitt på stranda
Sommerferien er på hell. Det er som alltid litt vemodig, og vi ønsket å trekke noen siste sommerdager opp av hatten. Vi dro til stamstedet vårt på Sørlandet, lengtende etter lange, sakte soldager med bølgeskvulp og saltvannsdrag i lufta.
