For ett år siden…

…var jeg fersk i jobben hos Akari, og jobbet med å heve kompetansen på det jeg følte meg usikker på. Her utfordret jeg blitzen, og følte for første gang at jeg hadde kontroll over den, i stedet for at den hadde det over meg.

…var vi enda helt i oppstartsfasen med å bli kjent med I, vår utvekslingselev fra Tyskland.

…var E fryktelig langt borte, på sitt utvekslingsår. Men D var nær, og karakteren hennes kom stadig tydeligere fram. Kunstner i hver fiber.

…var hele tilværelsen ny og annerledes, og alt var spennende og skummelt og herlig og frustrerende på samme tid.

…hadde vi masse tiltak til å dra opp i høyden til den friske fjellufta. Vi ville vise fram det norske, og vi ville nyte høstens farger, som ble ekstra intense dette året.

…brukte D og I tid på å bli kjent med hverandre. Språk var ingen hindring, og et smil er internasjonalt.

…lekte D og jeg oss med discokula hennes. Begge var like oppslukte, og vi gikk helt opp i øyeblikket.

…ga jeg fra meg kontrollen, og lot D fotografere litt med kameraet mitt.

Uvant å være på framsiden av kameraet, men fint å se et bevis på at jeg var der jeg også, i september 2022.

Previous
Previous

Instagram i september -små seire på vei mot den store mestringsfølelsen

Next
Next

Pinnebrød, kanelsnurrer og eventyrlige utflukter