Pinnebrød, kanelsnurrer og eventyrlige utflukter
Det var en sånn nydelig søndag, da sola slentret innom en tur, og gjorde det godt å være ute.
Vi fyrte opp bålpanna og prøvde oss på å lage pølser innbakt i pinnebrød. Det tok sin tid, men var vel verdt å vente på. Underveis varma sola så godt at jentene kastet av seg fleecen og luftet fine sommerkjoler -kanskje for siste gang i år.
Vi laget en blanding av kanel og sukker, og rullet resten av pinnebrøddeigen i det. Det var enda fres i bålpanna, og dermed var desserten sikra. Det smakte fortreffelig sammen med kruttsterk bålkaffe.
Sola varmet enda godt, så det hadde ingen hast med å trekke inn igjen. Barna skapte liv og røre rundt seg, og beveget seg rundt på gårdsplassen vår som om det var en eventyrskog. Innlevelsesevnen deres kjenner ingen grenser, og leken kunne var langt ut i kveldstimene, hvis de hadde kunnet velge selv.
Da vi avsluttet var ungene skitne, men lykkelige. Akkurat sånn det skal være når man har brukt dagen på best mulig måte. Det ble en søndag for minnebøkene…