Instagram i september -små seire på vei mot den store mestringsfølelsen

1. September. Breddfull av innhold. Dager som fløt forbi som vannet i ei flomtung elv. Likevel minner som rakk å feste seg og øyeblikk som ga rom til å vokse.

2. D var lykkelig for at hverdagen for alvor var i gang, og la prestisje i å forberede seg til barnehagedagene sine.

3. E ville gi meg en opplevelsesbursdagsgave, og tok meg med på konsert. Det var kjempefint å ha en dag som var bare vår.

4. Neste dag feiret vi bursdagen min. Jeg elsket hva gjengen min fylte dagen min med. Frokost på senga, klemmer og kjærlighet, utemåltider og kake.

5. Vi tok med oss godfølelsen videre inn i helga, og dagen etterpå slo vi til med pizza fra pizzaovnen vår. Det er fortsatt litt ekstra høytid når vi gjør det, så det føltes som festen bare varte og varte.

6. Nesten hver eneste dag i kalenderen var full, og jeg kjente på stresset. Heldigvis lever D fra øyeblikk til øyeblikk, og hun er flink til å invitere meg inn i hennes univers. Da glemmer jeg også alt som burde være, og er til stede i det som er hennes. Der er det godt å være.

7. Hagen bugnet, sent men godt, og det var endelig solsikkenes epoke.

8. Jeg tok noen bilder av E midt i blomsteroverskuddet og med sola i ryggen. Jeg elsker sensommerstemningen i tablåene. Tenk at vår ordinære bakhage kan gjøre seg så godt på bilder…

9. Vi dro til sentrale strøk for å skaffe oss noen nødvendigheter. Når man er så fornuftig må man utjevne det med å ikke være fullt så fornuftig også. Det handler om å finne balansegangen i livet…

10. Bevisstheten om at ukedagene var fulle, gjorde at vi ble flinkere til å ta vare på helgene. Vi sørget for å fylle dem med noe minneverdig, små øyeblikk av lykke vi kan tenke tilbake på når karusellen snurrer for fort.

11. D er den av oss som er aller flinkest til å forgylle dagene. Ingen hverdag er for liten til å kle seg i silkekjole fra Kina, ingen aktivitet er for rufsete til å pynte seg til. Hver dag er perfekt for gullsko.

12. Jeg lette etter det som var hvitt, og prøvde å fotografere det. Man ser med et nytt blikk når man ser med skylapper på.

13. Ute var det fargemangfoldet som dominerte. Nesten umerkelig hadde sensommerfargene glidd over i høstfarger -og vi nøt å nyte dem ute.

14. Ukedagene gikk. Vi var ikke alltid fulltallige, men vi klarte å legge kabalen. Stresset ble konvertert til fine øyeblikk der vi fikk det til. Vi surfet bølgen i stedet for å bli kavende under den.

15. Og når jeg helt til slutt i måneden mestret det jeg nesten hadde vært aller mest redd for, da føltes det som jeg hadde vunnet over både meg selv og stresset.