Problemløsing i praksis

I sommerferien fikk D en kjærlighet som var så fin at hun nesten ikke ville spise den. En enhjørningkjærlighet. Løsningen ble å forevige den gjennom en fotosession.

D har imidlertid begynt å sette premisser for fotografering. Hun vil gjerne ta noen bilder selv også. Så da ble også jeg foreviget. Uten sminke og i koseantrekk. Man gir og man tar.

Etter seansen var D i alle fall villig til å spise kjærligheten. Selv om det satt langt inne å spise selve hornet. Det sparte hun til slutt. Det er jo der selve magien ligger…

Previous
Previous

Let´s do 52/36: Sun flare

Next
Next

Bonussommer og bursdag