En helt ordinær dag for en superhelt
Tradisjonen tro var sommerens finale Vegglidagen. D hadde høye forventninger, og det eneste riktige var å ankomme som superhelt.
Superheltkappa ga ekstra luftige svev i hoppeslottet.
Det var stor stas å innimellom treffe på storesøster og lure til seg gode bamseklemmer.
Vi stod en stund i kø sammen med gode venner. Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves.
Ei heller denne gangen. D ble transformert til en vakker sommerfugl, et levende kunstverk.
D strålte av stolthet, og ansiktsmalinga utfylte superheltkostymet helt perfekt. Akkurat som hun hadde sett for seg.
Når D like etterpå fikk et popcornbeger fylt til randen, kunne ting knapt bli bedre. Som voksen var jeg takknemlig for at både ansiktsmaling, popcorn og andre barnetilbud var sponset av det lokale velet og derfor helt gratis for gjestene. Det ga dagen det lille ekstra stjernedrysset.
En og annen heliumsballong reiste til de evige jaktmarker, men generelt var det barnelatter, spretne hopp i hoppeslott og gjensynsglede etter sommerferien som preget omgangstonen.
Med jevne mellomrom støtte vi på E som var der med egne venner. D viste stolt fram storesøster, som nettopp hadde kommet hjem fra skoleåret i Tyskland.
Aktivitetsparken ligger midt i herligheten, og D benyttet anledningen til å ta seg noen turer i sklia.
Det ble et lite skrubbsår ut av det, og vi tok turen til kaffevogna til pappa M for å hente plaster. Plutselig var alt vondt borte (det hjalp å få være selger sammen med pappa en liten stund også). Selv var jeg mer enn fornøyd med å få et beger kaffe med meg i hånda før D og jeg la ut på nye eventyr.
D fikk velge seg to kuler med is, og så fant vi oss en plass i sola der vi nøt friske smaker. Ansiktsmalinga plukket opp lyset fra solstrålene mens vi snakket om stort og smått med det perspektivet bare en nysgjerrig fireåring kan tilføre.
Siste rest av dagen hang E med oss, og D fikk øse litt boblende lykke over henne også.
Rett før det var på tide å gå hjem, fikk D seg en ballong. Den matchet selvfølgelig både superheltantrekket og ansiktsmaska. Ds univers kan til tider virke kreativt kaotisk. Men det ligger alltid en plan bak.
Det ble tid for å dra hjem, og vi var enige om at det hadde vært et fint punktum på sommeren.
Etterord
Noen dager senere rømte ballongen ut gjennom verandadøra etter at kvelden hadde kommet listende på tå. En handlekraftig E fikk kastet på seg sko og fikk meg med på ballongjakt. Vi fant henne litt forkommen i et kratt. Hun hadde nok fått et snev av overmot og trodd hun kunne fly bedre enn hun faktisk kunne. Vi tok henne med hjem igjen, og der fikk hun forlenget levetiden sin. Det var visst ikke siste kapittel helt enda.