Let´s do 52/16: Blurry background
Jeg elsker bokeh-bilder, og jeg elsker å forme lyset i slike bilder. Men jeg synes det er fryktelig vanskelig, og jeg vet enda ikke hva som er den magiske formelen eller balansen mellom elementene. Derfor knoter jeg voldsomt mens jeg holder på, og jeg bruker lang tid på å falme nesten i blinde. Helt til jeg til slutt sier meg fornøyd med det jeg har, og finner ut at resultatet ikke ble så verst likevel.
Nytt liv
Det er uten tvil vår, og som mange andre har vi en drivhusdrøm. For å komme drømmen litt i forkjøpet, har vi plantet litt ulikt grønt i små potter. I noen av dem har det allerede begynt å komme små, grønne spirer. La oss håpe de vokser seg store og frodige, og at de utover i sesongen kan flytte til mer herskapelige omgivelser, omgitt av glass og passe mengder lys og skygge.
Let´s do 52/15: High angle
En vakker vårdag, et par speil og en kul tenåring. Med kameraet pekende ned mot refleksjonen, søkende etter det som måtte avtegne seg der, synes jeg at jeg på en fiffig måte fikk high angle-bilder som føles litt low angle. Finurlig, men helt innafor (mener jeg selv i alle fall…).
Utflukt i nærmiljøet
Når sola skinner og våren er i anmarsj, er det fint å få med seg hele gjengen på en liten utflukt.
Let´s do 52/14: Backlight
Jeg tok ikke sjansen på å vente på det gylne kveldslyset, for værvarselet sa at det ville skye til utover dagen. Det ble litt stuntfoto; om å gjøre å rekke det før det ble for kaldt og før lilleD ble utålmodig. Men innstillingene på kameraet var bevisst valgt, og jeg fikk til å fange en litt californsk, støvete solstemning, akkurat som jeg var ute etter.
En himmel full av stjerner…
…og andre klisjeer som sitter i margen etter å ha vokst opp med dem, nærmest som en del av miljøet. Nå prøver jeg å finne igjen denne følelsen av at alt er liketil og enkelt og rett fram.
På hyttetur
Ikke en påske uten i alle fall en liiiiten tur på hytta. Så også i år. Umiddelbart etter at bagasjen var på plass, dekket vi på til lunsj under åpen himmel. Aldri er vel brunostskiva bedre enn ute, og kaffen har uten tvil aldri vært mer velsmakende enn akkurat i år; ferskbrente kaffebønner fra eget brenneri, håndkvernet på stedet og kokt på hyttas ærverdige kjele.
Let´s do 52/13: Hands
Speilbildet og lyset. Jeg fikk som ofte fanget noe annet enn jeg hadde planlagt, men det uventede ble plutselig akkurat det jeg var ute etter.
En påskeklassiker
Gule tulipaner…
Instagram i mars: ut av tiden
Mars kom med våren og sin helt egen stemning. Den satte seg i meg og rev meg opp med rota.
Let`s do 52/12: Night photography
Jeg fascineres av månen, og har prøvd å fotografere den flere ganger. Jeg har enda ikke fått til drømmebildet, men jeg fortsetter å prøve. Ett mål er å klare å ta et bilde av månen i kontekst. Jeg er i gang, men for å få det til skikkelig, må jeg trolig kombinere fotokunnskap med Photoshop. Der er jeg ikke enda….
Let´s do 52/11: Symmetry
Ukas fotoutfordring ser kanskje enkel ut, men det var mye rikking fram og tilbake og organisering utenfor ramma. For å få et enkelt uttrykk, måtte det en komplisert rigging til. Men kanskje er det nettopp i det enkle at det finnes dybde…
Alfabetet i interiør VII/VII
Zen-følelsen i interiøret: naturens farger og materialer, det dempede og nedtonede. Ønsket om å finne det ekte i tilværelsen, skrellet for stress og forpliktelser. Jeg søker mer av dette i mitt eget liv, og det gir automatisk avtrykk i interiøret. Følelsen blir interiøret.
Alfabetet i interiør VI/VII
Velur fra tak til gulv, foran klesskapet og foran vinduer. Metervis av velur, som til sammen skaper en herskapelig og lun stemning på soverommet. Det var en liten investering, men det var uten tvil verdt det.
Alfabetet i interiør V/VII
Rattan har sakte men sikkert etablert seg i hjemmene våre. Hos oss har vi foreløpig bare ei lampe i dette kontinentale materialet, men jeg ønsker meg mer. Franskinspirerte bistrostoler med rattansete ruver aller høyest på ønskelista akkurat nå.
Alfabetet i interiør IV/VII
Nagel-lysestakene, som etter hvert har funnet plassen inn i mange hjem, er faktisk helt unike. Ikke bare er de vintage, i en sjelden utforming, men de minner meg om et bruktmarked i Berlin, å være sliten etter flyturen, men overlykkelig over å være nettopp der. Nå er de en del av interiøret, men representerer samtidig ei direktelinje til et godt minne.
Alfabetet i interiør III/VII
Jazzmusikkens evne til å farge rommene den beveger seg i, bare gjennom energien den bærer i seg. Ei jazzplate snurrer aldri nøytralt og likegyldig i bakgrunnen, men tilfører alltid en stemning, en følelse, en romlighet.
Alfabetet i interiør II/VII
Fondveggen innerst i soverommet, som dyp og blå og rolig garanterer for god nattesøvn.
Alfabetet i interiør I/VII
Avocadotre, dyrket fram av oss selv. Vi steller med det som et gammelt familiemedlem, og håper det skal vokse seg enda større og sterkere.
Let´s do 52/10: Hard light
Søndagens formiddagslys insisterte på å komme på besøk gjennom vinduet. Jeg spente opp lerretet og prøvde å fange strålenes skyggedans over ansiktet til noe av det kjæreste jeg har.