Instagram i mars: ut av tiden

1.jpg
  1. Mars kom med våren og sin helt egen stemning. Den satte seg i meg og rev meg opp med rota.

2.jpg

2. Vi startet sterkt med vinterferie: gikk tur på fjellet og spiste vaffelhjerter i sola, som forsiktig (men helt på ekte) varmet vinterkalde kinn. Jeg satte våren i vaser, fikk påfyll av inspirasjon og forelsket meg gang på gang i den herlige personligheten til lilleD.

3.jpg

3. Vi fikk ei julegave i posten som det var verdt å vente på. Vi tørket bort vinterstøvet, og rommene føltes både større og lysere. Jeg la grunnlaget for å ha orden og oversikt resten av måneden, og klarte å lure E med på atter et modelloppdrag.

4.jpg

4. Jeg presset sitroner til mitt eget lille prosjekt, og M lærte seg den edle kunst å brenne kaffebønner. LilleD nektet å ta av seg hatten, og gikk 100% inn i kunstnerrollen.

5.jpg

5. Vinterferien ble historie, og samtidig forsvant alle kreftene mine. Jeg ble sykemeldt fra jobb, og dagene mine fikk plutselig en helt annen rytme. LilleD var varm og myk uansett hvor tung dagen var, kaffebønnene var så ferskbrente som overhode mulig, og fjellufta var frisk og revitaliserende. Men inni meg var det tomt.

6.jpg

6. Jeg prøvde å fylle dagene mine med det som var bra for meg. Jeg lekte meg med fotografering, og prøvde å tøye grensene mine.

7.jpg

7. Jeg forsøkte å skape meg små øyeblikk som ga meg energi, samtidig som jeg ble flinkere til å stoppe opp ved det som allerede var der. Jeg prøvde å bygge meg selv opp igjen; sakte, men målbevisst.

8.jpg

8. Vi holdt fast i hverdagsrutinene og familielivet, men midt i dette begynte Ms store kaffeeventyr å ta form. Kaffebrenneriet hans kom i drift, og interessen var enorm. Han våget å satse, og fikk belønning Jeg ble inspirert og valgte også å satse. Jeg takket ja til en ny jobb, og følte meg klar for å legge bak meg det som sliter meg ut.

9.jpg

9. Vi markerte vaffeldagen og ble enige om hvor jeg kan svinge malekosten neste gang jeg blir rastløs (det er en terapi i det også). Jeg fikk mer og mer energi, og ute smeltet snøen.

10.jpg

10. Det ble påskeferie, og alle falt inn i den samme rytmen. Jeg prøvde som så mange ganger før å fange månens natur, og lilleD improviserte fram sanger mens hun klimpret på minigitaren sin.

11. Helt på tampen av måneden tok vi turen til hytta på fjellet. M traktet tidenes beste hyttekaffe, vi lekte oss i snøen, spiste måltider ute, tente lys i alle kroker i mangel på elektrisitet, lyttet til fotballkamp på radio og lagde bilder i egne hoder, smugstartet på påskeegget og spilte spill uten å være dårlige tapere.

Nå har alle ladet batteriene sine, og vi er klare for både mer påske og hva som ellers måtte komme i tiden som ligger så åpen og spennende foran oss.

Previous
Previous

En påskeklassiker

Next
Next

Let`s do 52/12: Night photography