Let´s do 52/9: Meaningful location
Jeg tenkte lenge på denne. Skulle det være på toppen av en fjelltopp? Et sted som har vært viktig for familiehistorien vår? Noe symbolsk? Jeg endte opp med det enkle. Det er jo hjemme som bærer all betydning for tiden. Det er der vi finner roen når verden utenfor truer. Det er der vi er oss selv aller mest. Og hvor er det lunest, tryggest og varmest? Jo, der vi sover. Der vi lader opp og gjør oss klare for neste dags utfordringer. I hjemmets livmor.
Egenpleie
Livet er travelt, og mens det skjer er det ikke alltid man har tid til å ta seg av egne behov. Men i dag rakk jeg det. Heldigvis. Akkurat i tide.
Bujo i mars
En sommer for noen år siden fikk E meg til å starte opp med en ny hobby sammen med henne: bullet journaling. Siden da er flere skrivebøker fylt opp, og jeg har fått et verktøy å sortere hodet og hverdagene med.
Fra full vinter til sped vårspiring
De siste restene etter jul hang fortsatt igjen, samtidig som vi tok et stort steg i retning den varme og lyse delen av årshjulet.
Feiring av bursdagsbarnet
Dagen kom med tindrende solskinn, og tulipanene solte seg og strakk hals mot varmen.
Let´s do 52/8: Black and white
Nesten som linjene på et noteark. Kulinarisk musikalitet.
Lykkelig toåring
I dag har hun…
Rosa
Vi har laget ei rosa fargestripe gjennomhusets tre etasjer. Fargen starter oppe på loftet, hvor hele gangen er dekket av fargen.
Forsinket fastelavn
Det begynner å bli en familietradisjon: fastelavnsboller på etterskudd. I år fylte vi dem med vaniljekrem og krem, og lot det stå til. Litt ekstra helgekos, der altså. Nå er det dagen derpå, og bollene er allerede et fjernt minne…
Let´s do 52/7: Get close
Så nært at det nesten føles som man får innblikk i et parallelt univers.
![[DIY] Krukke](https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/5fef837650339566e9b5b751/1613843070970-MJ8R9JUWHVDK4QHR1ZSP/Blurry-9604.jpg)
[DIY] Krukke
I dag skapte jeg meg et bittelite pusterom, og tok meg tid til å gjennomføre verdens minste DIY.
Morsdag
En vanlig søndagsmorgen ble en helt ekstraordinær søndagsmorgen da gjengen min vekket meg med et hjertevarmt morsdagskort, en espressokopp og en gave med timesvis av inspirasjon fram mot våren og lengre, solfylte dager.
Let´s do 52/6: Window light
Til frokost i dag skinte sola gjennom vinduene, og lyset danset over ansiktet til lilleD. Da måtte jeg bare sørge for å forsegle øyeblikket for evigheten.
Let´s do 52/5: Expression
Instagram i januar: en god tilstedeværelse
Januar kom med sprengkulde og enda mer snø. Og det var uendelig vakkert: Rent, skarpt og friskt.
Let´s do 52/4: Rule of thirds
Helt enkelt, helt nært. Linjene i ansiktet til vakre E. Øynene, vippene, munnen. Til sammen opphøyd i rule of thirds.
Fredag: Max, Mischa og Tetoffensiven
Jeg løp, de gamle joggeskoene mine satte avtrykk i de nye gatene og føttene mine var strikkepinner, jeg ville strikke nabolaget sammen til en ny by det gikk an å kjenne seg hjemme i.
Torsdag: Fuglene under himmelen
Hun kom inn til oss, ansiktet liksom oppildnet etter å ha vært ute, enda for stort for de små rommene her inne.
Onsdag: Nittitallet
Noen ganger ønsker man å gjenta seg selv, fortelle den samme historien om igjen, fordi det ikke bare er historien i seg selv som er viktig, men også det å kunne fortelle den.
Tirsdag: Byens spor. Skyggeboken
Men sitt eget ansikt kjenner hun knapt igjen. Det kan skyldes speilet. Det er gammelt. Det er slitt av alle ansiktene det har båret.