En himmel full av stjerner…

…og andre klisjeer som sitter i margen etter å ha vokst opp med dem, nærmest som en del av miljøet. Nå prøver jeg å finne igjen denne følelsen av at alt er liketil og enkelt og rett fram. Det ligger nemlig en tung klump i magen: I morgen skal jeg tilbake på jobb etter en periode med sykemelding. Jeg gruer meg og føler meg ikke klar. Men kanskje blir det akkurat så enkelt som i sangen..? Kanskje, hvis jeg bare klarer å overbevise meg selv om at morgendagen er en dag med helt blanke ark..?