II/II Pinsedager på Sørlandet
For oss innlandsbønder er det eksotisk å være ved kysten. Det første D ville gjøre etter frokost var å tusle ned mot vannkanten og sjekke forholdene der.
I/II Pinsedager på Sørlandet
Etter en sakte morgen og ettermiddag i vår Airbnb-leilighet, dro vi ut for å møte dagen. Søsteren min og jeg dro på bruktbutikk, mens D og M tok en liten sykkeltur. Det er viktig å holde ferske ferdigheter ved like. Etterpå dro vi på det som snart må sies å være vår stamcafé på Sørlandet. Der nøt vi deilig gjærbakst og god kaffe, mens brisen tok tak i parasollen over oss og fuglene nappet etter kakesmuler på gresset under oss.
17. mai i strålende solskinn
Så kom endelig 17. mai, og den bød på godvær. Det ble en stor kontrast til i fjor, der vi var blålilla på leppene, men likevel insisterte på å spise is.
Let´s do 52/19: My surroundings
Her hvor vi bor er det kort vei mellom hverdag og magi. Summing fra insekter og spor av lek. Lyden av lun forsommervind som flytter på gardinene mens solarmene strekker seg mot de som søker dem. År som har gått i ei kasse i drivhuset og en parasoll som vitner om at den gode tiden er her. Spor av hverdag.
Instagram i april: vårvibber og tilbakeslag, og så den endelige forløsningen
April ga oss en forsmak på våren, men det var ikke før helt på tampen av måneden at vi følte den landet på ordentlig. Nå grønnes det i bedene, vinterjakkene er pakket bort, og trekkfuglene kvitrer så inderlig at ny energi bobler i kroppene våre.
April 2022
Våren for to år siden. Litt kortere hår, litt mer sprett i krøllene, litt lubnere kinn. Lykken var å ha på seg ballerinakjolen og de rosa prinsesseskoene og å ha hjerteflette i håret. Enda bedre ble det når hun fikk med seg storesøster E på å leke med bamser og dukker.
En forsmak på våren
En dag i april trodde vi våren hadde kommet helt på ordentlig. Vi gikk ut uten ytterjakker, og på det hemmelige stedet vårt, der vi pleier å finne årets først hvitveis, stod den der så stolt og rank.
Let´s do 52/16: Routine
Søndager er fulle av rutiner. Sakte rutiner, for å gi dagen en god sjanse.
Forberedelser til den grønne sesongen
Vi har heldigvis begynt å kjenne det i lufta nå: vinteren kommer til å gi etter i år også. Derfor har vi nå begynt å forberede oss til den grønne sesongen. Vi har fått tak i et utvalg frø og prøvd å lage et best mulig oppstartsmiljø for dem. D hjalp med lubne barnehender til med å få de bittesmå frøene på plass i jorda. Hun ville helst plante dufterter, og fikk sitt eget minidrivhus å edle dem fram i.
Påskedager
Påsken kalles gjerne den stille uken. For meg innebærer det tid til å tenke etter og tid til å nyte øyeblikkene vi er i. Slektshytta vår er i dårlig forfatning, så den brukes ikke så ofte. Men jeg elsker å være der, og når jeg kommer inn dit eksisterer ikke noe annet enn fred og harmoni.
Instagram i mars: et ras av dager, og så plutselig et liv i saktefilm
En måned som gikk så fort at vi knapt merket at vi var i den. Heldigvis klarte vi å holde fast mot slutten, og de siste dagene gjorde opp for alle de andre som bare hadde sust forbi.
Skjærtorsdag
Etter rolige påskedager, skjedde plutselig en taktendring. På skjærtorsdag kom I, som var utvekslingsstudent hos oss forrige skoleår, på besøk. D oppsøkte henne umiddelbart med vannfarger, ark, pensler og glitter, og kunst ble skapt. All distanse i tid og geografi forsvant like fort som morgenduggen for sola.
Instagram i februar: utreisetrang, feiringer og maskefall
Én dag lengre, og full av innhold.
Verdens beste femåring
I går fylte D fem år, og hun var breddfull av stolthet. Vi tjuvstarta feiringa allerede i helga som var, siden det er så mye lettere å samle folk når man ikke står midt i hverdagen.
Min egen morsdag
I helga fikk jeg min helt egen morsdag, uka etter at de andre mødrene ble hyllet. Det ble som en bonusdag jeg gledet meg litt ekstra til.
I februar for to år siden
I februar for to år siden var vi fryktelig sent ute med å knuse sesongens pepperkakehus.
Instagram i januar: Kjenne på alt det nye
Januar kommer alltid med løfte om blanke ark og nye begynnelser. Også i år har årets første måned vært litt ekstra inspirerende, full av potensial og muligheter.
Et julepotpourri
Julaften, med alt fra godbukse om morgenen, via finstas, leking, god mat og til slutt litt kos og hviling på et trygt fang.
En utstilling av minner
Hverdagen er så full av innhold. Noen er mettet av aktiviteter og sosiale lag, andre handler om klesvask og rydding. Dagene fylles uansett opp, og av og til føles det som man går så fort fra det ene til det andre at hjernen ikke rekker å prosessere hva som nettopp skjedde. Derfor glemmer jeg ting. Jeg bruker bildene til å holde fast øyeblikkene og huske bedre på hva dagene var fylt av.
Å fortelle et år med tolv bilder
Snøen falt ustanselig fra himmelen, og inngangsdøra vår var å finne bak en korridor av hvite vegger. Jeg satte meg på toget for å få litt kvalitetstid med søsteren min på Sørlandet. Det var balsam på så mange måter. Vi spiste masse god mat, fant bruktbutikkskatter, gikk turer i lysløypa, og hadde de store samtalene. Hjemme igjen pyntet himmelen seg med perlemorsskyer. Starten av det nye året føltes god og myk, ren og klar.
