Å fortelle et år med tolv bilder

Januar

Snøen falt ustanselig fra himmelen, og inngangsdøra vår var å finne bak en korridor av hvite vegger. Jeg satte meg på toget for å få litt kvalitetstid med søsteren min på Sørlandet. Det var balsam på så mange måter. Vi spiste masse god mat, fant bruktbutikkskatter, gikk turer i lysløypa, og hadde de store samtalene. Hjemme igjen pyntet himmelen seg med perlemorsskyer. Starten av det nye året føltes god og myk, ren og klar.

Februar

Flere og flere solstråler fant veien gjennom skydekket, men snøen lå fortsatt tungt. Jeg fikk en nydelig morsdag i gave, og hadde spennende oppdrag på jobb. D fylte fire år, og fydet seg over oppmerksomheten.

Mars

Vinterhimmelen pyntet seg med nordlys, og gjorde at det føltes greit at våren lot vente på seg. D fikk feire livets første barnebursdag uten covidrestriksjoner. Hun hadde en skikkelig utebursdag, med aking og bålpanne. E kom hjem en liten periode, og alle ble myke i hjertene sine. Storfamilien trakk til henne som en magnet, og vi hadde dager sammen med massevis av kvalitetstid. Før hun dro tilbake til Tyskland, rakk vi en tur til Oslo, og vi to så en kinoforestilling hun hadde plukket ut spesielt for oss.

April

Den førstre aprildagen dro E igjen, men vi trøstet oss med at det ikke var så lenge til det var sommer og hun kom hjem for godt. Men vi var uten tvil fortsatt midt i storvinteren, og måtte ta en tur på fjellet for å sjekke hvordan det stod til med hytta. Den stod, i trass mot elementene, og vi kunne slappe av med basing i snøen, minisnømenn og Kvikk Lunsj. Det ble påske, og vi brukte fridagene sammen så godt vi kunne. Det ble skitur på fjellet, og utflukt til Stavern, Larvik og Langedrag. Våren stakk innom, og vi hadde dager på verandaen i kjole og med is i hånda. Men det var bare et blaff. Den siste dagen i april lavet store, hvite snøfiller over landskapet igjen.

Mai

Så kom endelig våren. Den ropte ikke høyt i år, men det var godt å se hvordan naturen endelig våknet etter den lange Tornerosesøvnen. Det var pur lykke å kunne sanke hvitveis igjen. 17. mai kom med pomp og prakt, og ble fulgt av ei pinselanghelg. Vi benyttet anledningen til å starte campingsesongen, og dro til vårt eget Saltkråkan på Sørlandet. Milevis unna ble E myndig. Vi feiret på Facetime, og fyrte av konfetti for henne.

Juni

Om våren var beskjeden i år, startet sommeren desto mer utadvendt. Den eksploderte, og var plutselig til stede med hele seg. Vi tilbrakte flere og flere av døgnets timer under åpen himmel, og alt ble uanstrengt og improvisert. En av de varmeste dagene utartet en barnebursdag til full vannkrig, der tre generasjoner deltok like ivrig. I telte sine siste dager i Norge, og prøvde så godt hun kunne å feste minnene om livet på landet før hun returnerte til den tyske storbyen.

Juli

Det var tid for høysommer, men sommeren hadde trukket seg litt inn i seg selv igjen. Det var mange regndager, og det tok tid for vekstene i drivhuset å vokse seg frodige. Vi tok en campingtur til Sverige, og holdt nesten på å blåse på havet. Men vi skapte fine øyeblikk, og glimtene av sol ble desto mer gylne. Og så, endelig, var nedtellingen over. E kom hjem, og alt var i balanse igjen. Og så ble det endelig soldager igjen.

August

Vi hadde fortsatt noen dager ferie sammen, og gjorde det meste ut av åpningene vi fant. Det ble en tur til Oslo, campingtur til Sørlandet og Vegglidag. Men så var også hverdagen i gang igjen. Nå ville hagen ha sin sommer. Plutselig bugnet den frodig, og eksploderte i klare farger. Med sensommervarmen ble det en påminnelse om at vi fortsatt kan ha mange gode timer under åpen himmel.

September

Jeg hadde bursdag, og E ga meg en konsert i bursdagsgave. Sommeren var enda ikke blitt høst, og vi koste oss ute. Det var solsikkenes epoke, og de nikket ned til oss med tunge hoder. Barna luftet sommerkjolene en siste gang, mens vi nøt pinnebrød og kanelsnurrer laget på bålpanna.

Oktober

Det var Ms tid til å feire bursdag, og vi koste oss med en rikdom av kaker. Vi høstet gulrøtter i alle regnbuens farger, før vi tømte drivhuset og gjorde det klart for neste sesong. M og jeg unnet oss en helgetur til Berlin, der vi rakk å besøke et par markeder, gå på konsert og tatovere oss. Det var perfekt påfyll rett før vi gikk inn i den mørkeste tida på året.

November

Så kom vinteren igjen. Den første snøen ble liggende, og vi kunne starte akesesongen rekordtidlig. Måneden for ettertanke var uvanlig lys og lun, og det føltes som å tyvstarte på julemåneden. E og jeg dro på enda en konsert sammen, og vi var enige om at dette var det beste av det beste. M, D og jeg tok en førjulstur til Ikea, og på hjemveien danset nordlyset over himmelen. Siden fulgte flere dager med magi på nattehimmelen. Det føltes litt som å leve i en Disneyfilm.

Desember

Dagene var fulle av de vanlige forberedelsene. Kos og arbeidsøkter gikk hånd i hånd, og til slutt kom vi i mål. I år la vi inn en overnattingstur til Oslo, fyrte opp i bålpanna og smakte på julekakene underveis. Vi husket på å være livsnytere hele veien. Det tar vi definitivt med oss til kommende julefeiringer også.