17. mai i strålende solskinn
Så kom endelig 17. mai, og den bød på godvær. Det ble en stor kontrast til i fjor, der vi var blålilla på leppene, men likevel insisterte på å spise is.
Unikt av året var at E var russ. Hun var tidlig oppe for å rekke russefrokost med resten av russejentene.
Jeg stakk også tidlig nesa ut for å sjekke om hvitveisene hadde åpnet seg. Så fort de hadde våknet, gikk jeg ut og plukket meg en bukett å pynte bordet med. Lufta var full av pollen, som i rett motlys så ut som feenes magiske flyvestøv (D og jeg leser mye om Tingeling for tida…). Hagen var badet i våridyll, og det føltes som det skulle bli en fin dag.
D er en stilbevisst ung dame, så hun ville modifisere bunaden sin. Sikkert lurt, siden det allerede fra morgenen av var flerfoldige varmegrader i lufta. Vi la i vei mot oppstart for toget. Det var greit å legge inn litt ekstra tid, siden D er litt som en sommerfugl i ei frodig blomstereng.
Etter en forrykende salutt, gikk toget. Etter hvert fikk vi selskap av kommunens to russ av året. D var stolt lillesøster, og vokste flere centimeter da hun fikk løpe gjennom toget med russen og hjelpe dem med å kaste ut russekort.
Etter taler, korpsmusikk, nasjonalsang og litt dveling i sentrum, gikk turen til skolen og dagens arrangementer.
Der fant vi oss en fin plass under et stort tre. Der ble vi sittende. Vi reiste oss for leker, påfyll av is, kaker og kaffe, ellers ble dette basen vår. Perfekt tempo og temperatur.
Før vi vandret oppover bakkene for å komme oss hjem igjen, tok vi bilder foran veggen som ble fotovegg for oss for første gang i fjor. Kanskje blir det en ny 17. mai-tradisjon.
…
Vel hjemme igjen grillet M, mens jeg gjorde meg ferdig med å pakke. Etter et deilig måltid og raske klesskift satte vi oss i bilen og kjørte mot Sørlandet. Men det er en helt annen historie…