En utstilling av minner
Hverdagen er så full av innhold. Noen er mettet av aktiviteter og sosiale lag, andre handler om klesvask og rydding. Dagene fylles uansett opp, og av og til føles det som man går så fort fra det ene til det andre at hjernen ikke rekker å prosessere hva som nettopp skjedde. Derfor glemmer jeg ting. Jeg bruker bildene til å holde fast øyeblikkene og huske bedre på hva dagene var fylt av.
Men bildene er bare data for meg før de er i et visuelt format. Det holder ikke at de blir liggende på minnekortet. De er fortsatt like skjult som våren under snøen. Da jeg fant noen bilder fra julaften i fjor, måtte jeg bearbeide dem og gjøre dem til synlige minner.
Julaften 2022. I var her i stedet for E. D hadde en drøm av en kjole, som gjorde alle bilder vakre. M sikret som alltid julemiddagen, dette året med et vegetartilbud i tillegg. Mamma og A delte kvelden med oss. ALt var mykt, lunt og godt.