II/II Pinsedager på Sørlandet

For oss innlandsbønder er det eksotisk å være ved kysten. Det første D ville gjøre etter frokost var å tusle ned mot vannkanten og sjekke forholdene der.

Etter hvert ble det klart for dagens utflukt. Den gikk naturlig nok til stranda igjen, men via Folkestien Hove. Det var en fantastisk tur, der det brått føltes som vi var i et parallelt univers. Liljekonvallen la en duftaoroma over hele skogen, og værslitte trær buktet seg mystisk mot himmeltaket. Det var som å være midt i Ronja Røverdatters lekegrind.

Når vi til slutt kom fram til stranda, var D mer enn klar for å dyppe tærne i vann. Og ikke minst ha vannkrig. Det var en belønning vel verdt å vente på.

Magien vedvarte på veien tilbake også. Liljekonvallen var fortsatt insisterende, og det så ut som vi passerte gårder der barna i Bakkebygrenda bodde. Da vi gikk forbi en hvit hingst, lik den i Mio min Mio, var illusjonen fullstendig. Jeg var sikker på at jeg var i Lindgrenuniverset.

Etter mange skritt og timer i sola var det godt å ta en tur på café og kjøle seg ned med is. Vi voksne unnet oss en kopp kaffe og verdens beste kanelsnurrer.

Vi slo litt ekstra på stortromma denne dagen, og bestemte oss for å spise middag ved sjøkanten. Det føltes som sommer, på alle mulige måter.

Etter maten gikk vi oss en liten spasertur i nærområdet, og enda en gang ble vi slått over idyllen og den gode stemningen. Sørlandet er fint.