Let´s do 52/19: My surroundings

Her hvor vi bor er det kort vei mellom hverdag og magi. Summing fra insekter og spor av lek. Lyden av lun forsommervind som flytter på gardinene mens solarmene strekker seg mot de som søker dem. År som har gått i ei kasse i drivhuset og en parasoll som vitner om at den gode tiden er her. Spor av hverdag.

Litt utenfor det aller nærmeste er hvitveisenga. Her er det lett å bli oppslukt, og man glemmer det aller mest hverdagslige. Alt bærer litt mer sol, og det er akkurat som det ligger litt magisk festøv i lufta.

På et tidspunkt har vi krysset hele den uendelige hvitveisenga. Og idet vi tråkker ut av enga og inn i skogen, åpner en magisk verden seg. Dette er Drømmeskogen. Med en gang vi entrer den, er det som å komme til et annet sted. Lydene fra omverdenen dempes, og vi blir oppmerksomme på fuglesangen og skogens pust.

I dag fant vi en klatrevegg, en balansestokk og et deilig mosegrodd sete å ta en pust i bakken på. Vi lekte at vi bygget skipet som går like godt på både vann og land, utforsket det mystiske søppelberget og plukket oss ut hver vår pilegrimsstav til den videre vandringen.

Da vi kom ut på lysningen og plutselig stod midt i hverdagen igjen, ante vi ikke hvor lang tid vi hadde vært borte. Tiden har en tendens til å ha sin egen rytme når man krysser over til magiske riker.

…

#letsdo52

#mysurroundings