Barnebursdag med blå glasur og havfruer
Det har gått noen uker siden D hadde bursdag, men denne helga var det omsider tid for barneselskap. D hadde gledet seg en liten evighet, og hadde tydelig gitt uttrykk for en rekke ønsker vi måtte oppfylle. Bursdagen skulle ha vanntema, og kaka skulle være type sjokolade, med blå glasur. Den tegnet hun allerede i januar, med en trinnvis illustrasjon av hvordan den skulle lages. Her var med andre ord lite overlatt til tilfeldighetene.
Vi hadde forberedt et tegnehjørne, et stort ark som barna kunne samtegne på. Før bursdagen begynte hadde D tyvstartet litt og satt temaet: under vann. Det ble et kjekt sted å starte selskapet, mens vi ventet på at alle gjestene skulle komme.
Det var tydeligvis knyttet mye spenning til gaveåpningen. Alle gjestene var engasjerte, og de kunne nesten ikke vente på at D skulle åpne nettopp deres gave.
Dagen i forveien hadde D og jeg klipt opp lange papirstrimler av kreppapir. De fungerte som sjøgressdekorasjon ved bordet. I tillegg fylte jeg en gullfiskbolle med steiner, et dødningehode og perleskatter. Den ble midtpunkt på bordet.
Først serverte vi en ekte havfruemiddag: fish´n´chips. Det var veldig populært. Barna satt lenge og koste seg med maten, og det var god matro rundt bordet. Det var litt risikabelt å vrake de klassiske pølsene for fisk, men erfaringen vår er at dette slo mye bedre an.
Så var det tid for bursdagssang, blåsing på bursdagslys og servering av Ds egendesignede bursdagskake. I tillegg fikk barna muffins toppet med fisker og salte fisker servert på små sjøstjernefat. Bursdagshattene flyttet seg lenger og lenger ned i barnepannene, og bursdagstemaet muterte gradvis til enhjørninghavfruefest.
Etter kaker var det tid for enda et bursdagsønske fra D: plasser fisken i havet. I forkant hadde hun malt et hav, og pyntet det med en havfrue og noen andre havrelaterte ting. Vi hadde også gjort klar en fisk (eller mer presist narhval) som skulle brukes underveis. Barna fikk bind for øyene og utfordringen med å feste fisken nærmest mulig havfruen. Barna stilte seg fint opp på rekke, og prøvde seg på tur. Det kan avsløres at noen traff rett på havfruen (selv om de kanskje gløttet litt gjennom bindet).
Naturlig nok ble det etter hvert en liten periode med frilek. Barna fant raskt kurven med instrumenter, og plutselig ble lydnivået betydelig høyere. Det var lyden av tangenter, blokkfløyter, sykkelfløyter og leirduer om hverandre, og jeg kjente at jeg skulle ønske akkurat den kurven hade blitt gjemt unna for anledningen. Men barna var lykkelige, så da tenkte jeg at det fikk være.
Etter hvert trakk barna ned i underetasjen. Der var det havbunnstemning, ballonger, en utkledningskoffert, musikk og Arielfilm på veggen. Noe for enhver smak, med andre ord.
Etter en stund med frilek samlet vi barna igjen, denne gangen for å delta på en ny utfordring. Igjen fikk de bind for øynene, og én etter én skulle de trekke en gjenstand fra en pose. Fortsatt med bind for øynene skulle de gjette hva de hadde trukket. Enkelt å gjennomføre, og et fint lite pusterom med rom for fokus.
Festen nærmet seg slutten. Men ingen bursdag med vanntema uten en liten fisketur. På tur kastet barna snøret ned i kjelleren, og de fikk jammen napp alle sammen. De trakk opp hver sin godtepose å ta med seg inn i ettermiddagen.
Ikke lenge etterpå ble de små gjestene hentet. De etterlot seg fargerike tegninger, en bølge av konfetti og spor av bekymringsløs lek.
Hovedpersonen selv var fornøyd, og følte at festen levde opp til forventningene. Men hun hadde tatt seg helt ut, og trengte en god hvil etterpå.
(Og det trengte vi voksne også…).