Å våkne opp til alt man har ventet på
Så var dagen endelig her. Dagen D har hatt nedtelling til så lenge: 1. desember.
Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen
Ventemåneden. Full av tåke og utviskede farger. Med øyeblikk av magi og glød. Og helt til slutt: et dryss av diamantglitter over det hele.
Let´s do 52/47: Traditions
Det nærmer seg den deiligste høytiden, og vi er så vidt i gang med forberedelsene. På samme måte som i fjor. Det er noe med roen i det vi gjør gang på gang. Tryggheten i bevegelsen, vissheten om at det går bra, overføringen fra en generasjon til neste. Stabilitet. Røtter. Balanse.
Let´s do 52/46: Just for fun
I think
I´ll just
be happy
today
Halloweenfest for de minste
Rett før oktober ble til november var det stor halloweenfest i nabohuset. Stemningen ble satt allerede ved inngangspartiet. Der lyste gresskar opp i mørket, med tannløse grin. I gangen ble det skumlere. Der var det blodige håndavtrykk på speilet, enda ikke størknet. Innenfor var det spindelvev, skjeletter, en kjempeedderkopp med røde lysende øyne og skummel vampyrmusikk. D var henrykt.
En farsdag for livsnytere
Tidlig om morgenen snek D og jeg oss forsiktig over stuegulvet på fortsatt dynevarme tær. Mens hun tegnet på gaveinnpakningen, satte jeg kaffe på kok. Etterpå ordnet vi med en liten frokost, og D hjalp meg med å kutte ut hjerter i brunostskiver ved hjelp av en pepperkakeform.
Let´s do 52/45: Crave
Lykken er…
kanel i svingene.
Let´s do 52/44: Growing up
From little
seeds grow
mighty trees.
Instagram i oktober: reforelskelse og dyp tilstedeværelse
Der september var hektisk og intens, var oktober rolig og døsig. Høstfargene ble mer og mer duset ut dess lenger inn i måneden vi kom, og tåke pakket dagene inn så det føltes som de var innsvøpt i drømmer.
Let´s do 52/43: Blue
breathe in
breathe through
breathe deep
breathe out
Let´s do 52/42: Vibrant
Be your own muse.
Trondheim i høstfarger
Vi kom til Trondheim en av de første kveldene i høstferien. Der traff vi E, som allerede er godt etablert som student i byen. Vi sjekket inn i en leilighet, spiste litt enkel kveldsmat sammen, og skravlet til det var på tide å ta kveld. E dro tilbake til kollektivet sitt, mens resten av oss slo oss til ro i leiligheten.
Let´s do 52/41: Changes
Høsten har bare en håndfull dager igjen å ta av. Naturen er blitt mattere og tømmes sakte for farger. Grenene strekker tynnkledde armer mot himmelen over seg og rister skjelvende av seg noen blader til. Tåka legger seg kjærlig rundt fjellene, mens den første snøen prøvende lister seg inn bakveien. Det er frost i lufta, men varmt inne.
Let´s do 52/40: Man vs nature
Dance with me
in the infinite pause
before the next great inhale
that is breathing us all into being.
September på instagram: farting mellom villmark og urbant liv
September kom og verden fyltes gradvis av en ny sesongs farger. Fra det forsiktige duse til mer insisterende farger. Fra et forsiktig bank på døra til å stige inn med hele seg. Nå er høsten for alvor her.
Fragmenter fra septemberdager
Skriving med fjærpenn.
Let´s do 52/39: Practical
I dag har vi tilbragt timene i bil, på vei fra V til Trondheim. Da var det praktisk å la fotoutfordringen handle om hva jeg fikk fotografert underveis. De fleste bildene er tatt fra bilsetet, gjennom bilvinduet, mens vi beveget oss gjennom landskapet.
Begynnende høstfarger og årets siste bad
En fredag ettermiddag satte vi oss i bilen og reiste mot Sørlandet. Mørket hadde allerede lagt seg over landskapet da vi kom fram til leiligheten vi hadde lånt for anledningen. Neste morgen strømmet sollyset gjennom rommene, og vi kjente at dette var et godt sted å være.
Let´s do 52/38: Innocent
Never let them take the
light behind your eyes.
Livets første overnatting i telt
Det ryktes at det skulle bli fint vær. Vi pakket tursakene og forberedte oss på overnattingstur på fjellet. I telt. Helt nytt for D. Og ganske nytt for oss voksne, som mest har brukt telt for å overnatte på festival.
