Å våkne opp til alt man har ventet på

Så var dagen endelig her. Dagen D har hatt nedtelling til så lenge: 1. desember.

Hun startet dagen med å lete etter Rampenissen. Har han flyttet inn hos oss i år også? Hun fant ham heldigvis fort, bak gardina. Lettelsen var stor da hun fikk bekreftet at hun får en sjokoladekalender av ham i år også. Hun slo av en liten prat med ham og takket høflig, før hun svinset videre.

Etterpå måtte D forsikre seg om at den magiske døra hans har dukket opp i veggen i løpet av natta. Heldigvis hadde den det. I postkassa hans fant hun et brev fra ham, med løfter om en rampete og artig desember. For første gang klarte hun å lese brevet fra ham helt alene.

Like over døra til Rampenissen hadde også adventskalenderen kommet på plass i løpet av natta. Med litt hjelp fikk D løsnet pakka for første søndag i advent. Inni gråpapiret fant hun ei aktivitetsbok, med en liten aktivitet å fylle hver av dagene fram til julaften med.

Måtte nedtellingen bli fylt av deilige øyeblikk og masse julekribling i magen.

Previous
Previous

Let´s do 52/48: Artificial lights

Next
Next

Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen