Trondheim i høstfarger
Vi kom til Trondheim en av de første kveldene i høstferien. Der traff vi E, som allerede er godt etablert som student i byen. Vi sjekket inn i en leilighet, spiste litt enkel kveldsmat sammen, og skravlet til det var på tide å ta kveld. E dro tilbake til kollektivet sitt, mens resten av oss slo oss til ro i leiligheten.
Neste morgen gjenoppdaget vi byen, mens E var på universitetet og gjorde unna dagens forelesninger.
Vi gikk på café. Spiste søte kaker og drakk nydelig kaffe fra forskjellige kontinenter.
Etterpå gikk vi på oppdagelsferd i byen, helt til vi kom til Nidarosdomen.
D elsket det og ville gjerne se mer. Men E var ferdig på forelesninger, så vi måtte forte oss å gå henne i møte.
Etter litt posering i et kryss som minner om da M og jeg var unge og lovende, dukket hun opp. Gjensynsgleden var stor -selv om det bare var en natt og en formiddag siden de hadde møttes sist. Det er søskenkjærlighet, det.
Etter hvert ble det tid for middag, og E fikk lede vei. Det ble mexikansk, og alle hjerter gledet seg. D sjarmerte betjeningen såpass at hun til og med fikk kjærlighet på pinne til dessert.
Etter å ha tuslet litt mer rundt i byen på ulike mer eller mindre nødvendige ærender, var det nødvendig med litt påfyll igjen. Vi tuslet til Bare Blåbær for å sjekke ut om det var like stemningsfullt som det var da vi var studenter. Det kan vi bekrefte at det var. Myke, dype stoler å synke ned i, varme farger og fantastiske store og luftige blåbærboller. Mens mørket sakte la seg utenfor, hvilte vil slitne ben og lot dagen innhente oss.
Neste dag var også en forelesningsdag for E. Vi benyttet ventetiden til å gå på enda en café som var viktig for oss i studietiden: Mormors Stue. Det var fascinerende å se at alt var ved det gamle. Det var som om tiden har stått stille. Ekstra artig var det å høre fra E at det fortsatt er et viktig møtested for studenter.
Fulle av godfølelser gikk vi videre til Nidarosdomen. Denne gangen tok vi oss tid til å gå inn. D ble som fjetret, og ville nesten ikke ut igjen. Og så lette hun etter munken som sies å gå igjen. Hun er nesten helt sikker på at hun så ham.
Etter å ha prøvd seg på litt byparkour dro D til E, mens M og jeg møtte et gammelt vennepar av oss på café. Senere plukket vi opp jentene våre, spiste pizza og spankluerte rundt i byen til mørket sakte la seg rundt oss igjen.
Neste dag var det tid for retur. Vi pakket oss ut av leiligheten og plukket opp E. Resten av høstferien var fri for forelesninger, og hun kunne ta noen dager hjemme. Vi kjørte sørover igjen, men hjertene fulle av gode Trondheimsfølelser.