Begynnende høstfarger og årets siste bad

En fredag ettermiddag satte vi oss i bilen og reiste mot Sørlandet. Mørket hadde allerede lagt seg over landskapet da vi kom fram til leiligheten vi hadde lånt for anledningen. Neste morgen strømmet sollyset gjennom rommene, og vi kjente at dette var et godt sted å være.

Etter frokost møtte vi søsteren min, og sammen gjorde vi de lokale bruktbutikkene utrygge. Vi fant hver våre skatter, og følte det allerede hadde vært en innholdsrik dag. Heldigvis hadde den fortsatt mer å by på.

Vi dro videre til Kolonialen Café, ett av mine absolutte favorittsteder å lade batterier. Maten smaker fortreffelig, kaffen er kvalitetssikret og atmosfæren er fantastisk. Her er det til og med koselig å gå på do…

Det var en nydelig høstdag, og vi ville gjerne nyte mest mulig av den utendørs.

Som så mange ganger før trakk vi mot vannet. Alt rundt oss var omringet av gyllent lys, og nuet var det beste stedet å være i. Frisk luft, lyden av vann mot land og lukta av uendelig horisont. Det var balsam for sansene.

For D ble fristelsen etter hvert for stor. Hun ville så gjerne ta et siste bad. Hun og jeg stakk tærne uti for å kjenne på forholdene. Vannet var overraskende varmt enda. Vi gikk lenger og lenger uti, og til slutt var det nok vannkontakt til at vi med godvilje kan kalle det et bad. Men med det var også badesesongen ugjenkallelig over for denne gang.

Resten av dagen fyltes opp med fine ting -akkurat som det pleier å være når vi er på besøk hos søsteren min.

Neste morgen våknet vi til tåke. Vi pakket oss ut av leiligheten og dro videre til søsteren min. Der ble vi servert en deilig frokost. Vi ble sittende lenge til bords, og prøvde å samle de røde trådene i alle helgas samtaler.

Maten måtte selvfølgelig få tid til å synke, og i mellomtiden ble det rom for å tegne litt. Og ikke minst…

…det ble tid til en kaffekopp til, med litt søtt tilbehør.

Men søndagen tok form, og det var unektelig tid for retur. Vi forsvant ut tåka og vente nesa mot Østlandet igjen. Det hadde vært en intens helg, med masse fint påfyll å ta med seg inn i høsthverdagene som lå framfor oss.

Previous
Previous

Let´s do 52/39: Practical

Next
Next

Let´s do 52/38: Innocent